Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:373 (2008-2009) Innlevert: 02.12.2008 Sendt: 03.12.2008 Besvart: 10.12.2008 av landbruks- og matminister Lars Peder Brekk
Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP): Departementsråd i Landbruks- og matdepartementet, Per Harald Grue, uttaler til Nationen lørdag 29. november om norsk landbruk, sitat "Det har vært en fantastisk suksesshistorie". I den tid Grue har vært departementsråd har antallet gårdsbruk gått ned fra 125 000 til under 50 000. Deler statsråden Grues beskrivelse av utviklingen av norsk landbruk som "en fantastisk suksesshistorie"?
Lars Peder Brekk: Det har i de siste femti år vært en meget sterk produksjonsøkning i norsk jordbruk med en betydelig styrking av selvforsyningsgraden. Det er dette som departementsråd Grue betegner som en suksesshistorie i Nationen 29. november. Grue framhever at kornproduksjonen har blitt seks-syvdoblet, kjøttproduksjonen har blitt langt mer enn fordoblet og selvforsyningsgraden er blitt styrket. Videre er bredden i tilbudet av varer og tjenester fra landbruket blitt betydelig økt. Grue viser til grønn omsorg og bygdeturisme som eksempler på nyskapende tjenester som landbruket har utviklet i den senere tid. Disse positive utviklingstrekkene er, etter min mening, et resultat av den aktive landbrukspolitikken som har blitt støttet av et stort flertall i Stortinget og i det norske folk. Samarbeidet med jordbruksnæringen gjennom jordbruksavtalesystemet har, etter min mening, vært en viktig årsak til de resultatene som er oppnådd.Samtidig har vi store utfordringer i tida framover. Jeg mener det er viktig å redusere avgangen av gårdsbruk framover. I en verden der matproduksjonen sannsynligvis må økes med 50 prosent fram til 2030, er det avgjørende at det er oppslutning om å videreføre en sterk og ambisiøs landbrukspolitikk i Norge. Jeg finner også grunn til å reise spørsmål om hvordan situasjonen ville ha vært uten en så aktiv og virksom satsing på landbruket. Det er dette alternativet som er interessant og som ville være målestokken for om vi har lykkes eller ikke med norsk landbrukspolitikk.Den strukturutviklingen som har skjedd i jordbruket over flere tiår har først og fremst vært drevet fram av den teknologiske utviklingen kombinert med den økte alternativverdien på arbeidskraft, den generelle kostnadsøkningen og effekten av stordriftsfordeler i produksjonen. Med en uregulert landbrukssektor, dvs. uten de økonomiske og juridiske virkemidlene som myndighetene har etablert for næringa, ville tempoet i strukturutviklingen vært vesentlig raskere. Når vi vurderer utviklingen av antall foretak i tradisjonelt jordbruk, må vi samtidig også ta med i betraktningen utviklingen i antall årsverk innen de nye tilleggsnæringene knyttet til ressursene på landbrukseiendommene. Jeg viser til grønn omsorg og satsing på bygdeturisme. Jeg vil i tillegg trekke fram småskala matproduksjon og produksjon av lokale spesialiteter, bioenergi og småkraftverk som eksempler på annen småskala næringsutvikling med utgangspunkt i landbrukets ressurser. Avgangen i sysselsetting fra tradisjonelt jordbruk har de senere årene i relativt stor utstrekning blitt oppveid med økt sysselsetting innen tilleggsnæringene.Jeg mener imidlertid at rammebetingelsene for jordbruket burde vært langt bedre enn hva som er tilfellet i dag. Det var en alt for dårlig utvikling i de økonomiske rammevilkårene for jordbruket før den rød-grønne regjeringen tok over. Det har derfor vært viktig for regjeringen å bedre det økonomiske grunnlaget for norsk jordbruk. Ved jordbruksoppgjørene i 2006-2008 har regjeringen gjennomført en satsing for å bedre de økonomiske rammevilkårene for foretak i jordbruket, spesielt for det grovfôrbaserte husdyrholdet. Vi må også huske på at dette skjer i en periode hvor kostnadene i jordbruket har økt kraftig.Jeg vil understreke at vi nå begynner å se de positive resultatene av tre år med rød-grønn landbrukspolitikk. Jordbruksoppgjørene i denne perioden legger til rette for en inntektsvekst over 3 år på 60.000 kroner per årsverk. Samtidig legger jeg opp til at arbeidet med å bedre rammevilkårene for jordbruket skal fortsette. I Norge i dag har vi et levende landbruk over hele landet med en variert bruksstruktur og gode produksjonsmiljøer. Jeg vil videreføre en politikk som tar sikte på å legge forholdene til rette for at en slik utvikling fortsetter.