Skriftlig spørsmål fra Jan-Henrik Fredriksen (FrP) til landbruks- og matministeren

Dokument nr. 15:379 (2008-2009)
Innlevert: 03.12.2008
Sendt: 03.12.2008
Besvart: 10.12.2008 av landbruks- og matminister Lars Peder Brekk

Jan-Henrik Fredriksen (FrP)

Spørsmål

Jan-Henrik Fredriksen (FrP): Det har siden 24.05.04 vært en pågående tvist mellom Alta kommune og Reindriftstyret/Reindriftforvaltningen jf. revisjon av forskriften om fredning av visse områder i Finnmark mot reinbeite. Høringssvarene viste at det i enkelte områder, blant annet i bynære områder i Alta og Porsanger, var stor motstand mot å oppheve fredningen. Siden høringsfristens utløp har Alta kommune og Reindriftsforvaltningen hatt 3 møter uten å komme til enighet.
Hva vil statsråden foreta seg for å få til enighet?

Begrunnelse

I 1890-årene begynte skogvesenet arbeidet med fredning mot reinbeite i barskogsområdene i Alta. Formålet med fredningen var helt og holdent å ivareta skogens foryngelse og produksjon samt å ha beitemark til de fastboendes og reisende rein (besøkende kjørerein) behov. I april 2004 mottok Alta kommune høringsdokumentet fra Reindriftsforvaltningen/Reindriftsstyret ang. gjennomgang av forskriften ( sist revidert 01-85) om fredning av visse områder i Finnmark mot reinbeite, hjemlet i reindriftsloven § 11. Forslaget omfatter mesteparten av barskogområdene i Alta kommune. Høringssvarene konkluderer med at 95 % av innkomne høringssvar er negative til å oppheve fredningssonene. (Jeger- og fiskerforeninger, ungdomslag, bygdelag, landbruksorganisasjoner, turistbedrifter, kommunene/regionråd/fylkesstyrer). Kun områdestyret i Vest-Finnmark som svarte på vegne av reinbeitedistriktene var positive. Det er altså ikke bare to parter i denne "striden" om beiteareal. Innen jordbruket ønsker ikke bøndene å få reinsdyrflokker inn på sine beiteområder. Fredningen har så langt vært en buffersone mot dette. Næring og turisme ønsker heller ikke dette, all erfaring tilsier at det blir vanskeligere å utnytte næringsvirksomhet som naturressurser som skifer, sand og grus. Arealkonflikten opp mot turistnæringen er åpenbar. Alta kommune sin arealplanlegging vil bli kraftig berørt. Gjennom nedslagsfelt for drikkevann og arealplanlegging for bolig og hytter, industriarealer og Forsvarets behov.
Alta kommune har vært i stor vekst i mange år, en oppheving av fredningssonene vil helt klart ha negative konsekvenser for allmennhetens interesser. Som unødvendig mye gjerdebygging som får konsekvenser for vilt og annen ferdsel, videre vekst i leveområder for elg og annet vilt og utnyttelse av dette. At det i dag snart bor 20 000 mennesker i Altaområdet tilsier at behovet for friluftsområder/utfartsområder for befolkningen er stor og vil bli større, i områder hvor man så langt ikke har hatt reindrifta å forholde seg til. Det er videre kjent at det i dag er over 30 000 reinsdyr for mye på vestvidda og at dette er en medvirkende årsak til at presset på beitearealer er økende uten at norske myndigheter under skiftende regjeringer har grepet inn og forandret på det gjeldende forvaltningsregime av reindriftsnæringen i vesentlig grad. Det er også forunderlig slik undertegnede ser det at når samtlige høringsuttaleser (foruten reindriftens) er negative til en oppheving av fredningssonen at man her har en pågående konflikt. Det er Alta kommune og høringssvarene som ivaretar de demokratiske rettighetene til ca 20 000 mennesker, de burde vel bli hørt i en en demokratisk rettsstat som Norge.

Lars Peder Brekk (Sp)

Svar

Lars Peder Brekk: I forskrift av 29. januar 1985 har Landbruksdepartementet fredet ni områder i Finnmark mot reinbeite (FOR 1985-01-29 nr. 183: Forskrift om fredning av visse områder i Finnmark mot reinbeite). Hjemmelen for fredning var den gamle reindriftsloven (lov av 9. juni 1978 nr. 49) § 11 annet ledd.

Gjeldende bestemmelser om fredning er gitt med noe forskjellige begrunnelser. I noen tilfeller er det tatt hensyn til foryngelse av skog, i andre til jordbruksinteresser, og i atter andre tilfeller til behovet for moseplukking eller beite for kjørerein.

I den nye reindriftsloven (lov av 15. juni 2007 nr. 40) reguleres fredning mot reinbeite i § 19 annet og tredje ledd. Av lovteksten fremgår det at fredningene skal gjelde en viss tid. Det innebærer at det er naturlig å vurdere fredningsforskriften med noe tids mellomrom.

Reindriftsstyret behandlet forskriften i sak 75/2004 og 76/2005, for å vurdere om hensynene bak fredningsbestemmelsene fortsatt var til stede. Etter en høringsrunde tilrådde Reindriftsstyret at Landbruks- og matdepartementet for noen områder opphever fredningen, mens det for andre områder foreslås en delvis oppheving eller delvis endring av fredningsgrensene.

Høringssvarene viste at det i enkelte områder, blant annet i Alta og Porsanger, var stor motstand mot å oppheve fredningen. Landbruks- og matdepartementet kom derfor frem til at det var behov for en utvidet drøftingsprosess i de mest konfliktfylte områdene før man sluttbehandlet saken. Det var på bakgrunn av dette at det i januar 2007 ble nedsatt én arbeidsgruppe i Alta og én arbeidsgruppe i Porsanger. Assisterende fylkesmann i Finnmark, Tor Stafsnes, ble oppnevnt som leder for begge arbeidsgruppene. Både representanter fra reindriften, jordbruket og kommunene var deltagere i gruppene.

Målet var at man skulle komme frem til omforente løsninger i de konfliktfylte områdene. Arbeidsgruppa i Alta ble ferdig med sin sluttrapport i slutten av juni 2008. Arbeidsgruppen i Porsanger ble ferdig med sluttrapporten i november 2008.

Høringssvarene og sluttrapportene fra arbeidsgruppene viser at det fortsatt er motstridende interesser knyttet til de fredede områdene i Alta og Porsanger, men at man for deler av disse områdene kom nærmere en enighet. De store interessekonfliktene er årsaken til at man har valgt å ha en slik grundig og omfattende prosess i forbindelse med revisjonsarbeidet. Det er lagt ned mye arbeid og ressurser i å komme frem til gode løsninger.

Etter min vurdering foreligger det imidlertid nå et omfattende og godt beslutningsgrunnlag som innebærer at departementet vil gå raskt videre med sikte på å trekke konklusjoner. På denne bakgrunn er det nå innkalt til konsultasjoner og møter med involverte parter. Jeg tar derfor sikte på at sluttbehandlingen av saken vil skje tidlig denne vinteren.