Skriftlig spørsmål fra Kari Lise Holmberg (H) til arbeids- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:381 (2008-2009)
Innlevert: 03.12.2008
Sendt: 04.12.2008
Rette vedkommende: Justisministeren
Besvart: 09.12.2008 av justisminister Knut Storberget

Kari Lise Holmberg (H)

Spørsmål

Kari Lise Holmberg (H): I 2007 ble 1074 personer uttransportert etter vedtak om bortvisning eller utvisning (utenom Dublin ll-forordningen). Ved utgangen av oktober 2008 er det tilsvarende antallet 850 personer. Dette betyr en nedgang eller stillstand av uttransporteringer fra Norge. Samtidig viser månedsrapporteringen fra UDI for oktober at det er sterk økning i antallet asylsøkere som er reist fra mottak uten å oppgi ny adresse.
Hva vil statsråden gjøre for å øke antallet uttransporteringer og hindre at antallet illegale innvandrere øker?

Knut Storberget (A)

Svar

Knut Storberget: Spørsmålet til skriftlig besvarelse er opprinnelig rettet til arbeids- og inkluderingsministeren. Det er imidlertid enighet om at undertegnede svarer på henvendelsen.

Politiets utlendingsenhet (PU) har ansvaret for å gjennomføre uttransport i tilfeller der en person er bort- eller utvist, har fått avslag på søknaden om asyl og i tilfeller der en gitt oppholdstillatelse er utløpt, ikke fornyet eller trukket tilbake. Grunnlaget for uttransport er avhengig av hvilken type vedtak utlendingsmyndighetene har fattet.

\I 2008 er det et mål at PU skal gjennomføre 3400 uttransporter. Dette inkluderer også frivillige returer med International Organization for Migration (IOM). PU og Utlendingsdirektoratet har en avtale med IOM der det gjennom forskjellige tiltak legges til rette for at personer som har ulovlig opphold i Norge kan returnere frivillig til hjemlandet.

Et stort antall som søker asyl i Norge kommer fra land som det for tiden er vanskelig å gjennomføre returer til. Dette gjelder særlig Irak, Iran, Eritrea, Somalia og Russland, som er land det gjennomføres få eller ingen uttransporter til.

Totalt er 2670 personer uttransportert per 4. desember 2008. I 2007 ble det uttransportert totalt 2628 personer, inkludert frivillig retur med IOM, noe som medfører at flere blir uttransportert i 2008 enn i 2007. Ettersom 1027 personer hittil i år er blitt uttransportert som følge av bort- eller utvisningsvedtak, er det sannsynlig at antallet enten vil bli like høyt som eller høyere enn i 2007.

Per 4. desember 2008 er 1157 personer med avslag på søknad om asyl blitt uttransportert, inkludert personer som er returnert til et annet land i Europa i medhold av Dublin II-forordningen. I tillegg er 1027 personer blitt bort- eller utvist og 486 personer har forlatt landet gjennom frivillig retur med IOM.

Tallene som nevnt over viser at antallet uttransporterte hittil i år ligger noe høyere enn i fjor på samme tid. Det er altså ingen nedgang slik representanten legger til grunn for sitt spørsmål. Mange søkere har ikke identitetspapirer. En særlig utfordring knyttet til returer er derfor å fastslå den enkeltes identitet og hvilket land denne kommer fra. Regjeringen vil gjennomgå og følge opp en rekke tiltak som er foreslått av en arbeidsgruppe som har utredet hvordan man i større grad kan få klarlagt utlendingers identitet og bedret samarbeidet mellom aktørene på utlendingsområdet. Det er nedsatt en arbeidsgruppe som skal utrede en eventuell opprettelse av et nasjonalt identitets- og dokumentasjonssenter i regi av politiet. I tillegg prioriteres en rekke enkelttiltak for å styrke arbeidet med klarlegging av identitet. En bedre mulighet til å fastslå rett identitet, antas også å kunne medføre flere returer.

Det er viktig å være oppmerksom på at en asylsøker ikke kan defineres som en illegal innvandrer da en asylsøker i henhold til internasjonale konvensjoner har lovlig opphold inntil asylsøknaden er behandlet. Saksbehandlingen kan konkludere med at asylsøknaden er grunnløs og at vedkommende derfor må returnere til sitt hjemland. Dette bør skje frivillig, men kan også skje ved tvang i regi av politiet.

Før sommeren annonserte regjeringen flere tiltak for å redusere asylankomstene, blant annet skjerping av underholdskravet og større bruk av Dublin II-forordningen. Denne forordningen fastsetter at det er den staten hvor man først har søkt asyl, som er ansvarlig for å realitetsbehandle saken, med mindre asylsøkeren har familie med lovlig opphold i andre land. Som eksempel på tiltak fra den senere tid vises til tiltakspakken Regjeringen fremmet i september for å redusere ankomstene:

1. Praksis når det gjelder opphold på humanitært grunnlag skal baseres på en individuell behandling av den enkelte sak, og ikke en gruppevurdering i forhold til det enkelte landområdet.

2. Manglende tilknytning til et geografisk område i saker som omhandler internflukt, skal ikke være tilstrekkelig alene for å få opphold på humanitært grunnlag. Det må foreligge andre sterke menneskelige hensyn for at oppholdstillatelse kan gis.

3. Norsk flyktning- og asylpolitikk fastsettes av norske myndigheter. Både i dag og fremover skal norsk praksis i hovedtrekk samsvare med praksis i andre sammenlignbare land.

4. Praksis etter Dublin II-reglene tilpasses praksis i andre land, slik at det ikke gjøres generelle unntak fra hovedprinsippet i Dublin II-reglene med mindre det foreligger særlige grunner. Det vil gjøres en individuell vurdering når det gjelder returer til Hellas og returer av enslige mindreårige asylsøkere.

5. Det innføres et vilkår om at referansepersoner som har opphold på humanitært grunnlag, må ha fire års utdanning eller arbeidserfaring i Norge for at det skal kunne innvilges familiegjenforening eller -etablering. Det samme vil gjelde for personer som har flyktningstatus, men bare ved familieetablering. Vilkåret vil ikke gjelde for personer som har fått tillatelse som arbeidsinnvandrere eller etter regelverket for EØS-borgere. Det kan gjøres unntak fra vilkåret dersom særlige grunner taler for det.

6. Det kan etter en individuell vurdering gis begrensede tillatelser uten rett til fornyelse, for enslige mindreårige søkere over 16 år som i dag får oppholdstillatelse kun fordi norske myndigheter ikke finner omsorgspersoner.

7. Etablering av praksis i strid med UNHCRs anbefalinger om beskyttelse skal som hovedregel prøves i stornemnd med mindre praksis følger av instruks fra AID til UDI.

8. UD har ansvaret for å fremforhandle og inngå en tilbaketakelsesavtale med Irak. Arbeidet forseres. Forutsetningene for å inngå en slik avtale, herunder de budsjettmessige konsekvenser utredes.

9. Regjeringen vil intensivere arbeidet med å få på plass tilbaketakelsesavtaler med viktige opprinnelsesland, for personer uten lovlig opphold i Norge.

10. Det utredes nærmere et forslag om eget hurtig saksbehandlingsløp i de tilfellene der asylsøkeren ikke bidrar til å avklare sin identitet.

11. Det skal tas fingeravtrykk av alle søkere som ikke kan dokumentere sin identitet, eller som må antas å oppgi falsk identitet.

12. Forslag til forskrift som begrenser nemndmøtebehandlingen i UNE til de vesentlige tvilsspørsmålene i en sak, sendes på høring.

13. Det etableres et hurtigløp som skal gi fullført saksbehandling og vedtaksfatting for enkelte grupper hvor det erfaringsvis er høy andel avslag. Det forutsettes at alle berørte etater som er nødvendige for å få til hurtigløpet, inngår i samarbeidet.

Tiltakene som nevnt over er nå i ferd med å implementeres. Regjeringen vurderer situasjonen fortløpende og setter i verk nødvendige tiltak for å begrense ankomst av grunnløse asylsøkere samt øke antallet returer av de som har fått avslag på søknad om asyl. Antallet identitetskontroller på territoriet vil også økes.