Skriftlig spørsmål fra Gunnar Gundersen (H) til finansministeren

Dokument nr. 15:394 (2008-2009)
Innlevert: 05.12.2008
Sendt: 05.12.2008
Besvart: 12.12.2008 av finansminister Kristin Halvorsen

Gunnar Gundersen (H)

Spørsmål

Gunnar Gundersen (H): I nr 8-2008 av "Hus og bolig" settes det fokus på ligningsverdier. Artikkelen viser at det gjennom de prosentøkningene som foretas i statsbudsjettet, skapes store skjevheter fordi grunnlag og prisutvikling varierer rundt omkring i landet. Skjevhetene slår negativt ut for Distrikts-Norge. For en regjering som sier at man er opptatt av fordelingseffekter må det være et paradoks at ligningsverdiene slår tøffest ut der inntektsgrunnlaget er dårligst.
Vil statsråden foreta seg noe i forhold til dette?

Begrunnelse

Det går fram av artikkelen at departementet ikke har opplysninger til å kommentere artikkelens konklusjon om at prosentvise økninger rammer distrikts-Norge og at forskjellen mellom ligningsverdi og markedsverdi er mye mindre der enn i byene. Dette burde ikke være en overraskelse om man har noen føling for hvordan markedet har utviklet seg. Distrikts-Norge har ikke tilsvarende utvikling i folketall som byene, og etterspørselen etter bolig er vesentlig lavere enn i byene. Det er også velkjent at inntektsnivået ligger lavere. Dette har gitt en vesentlig lavere prisstigning på boliger enn man har i byene. Når departementet forholder seg til gjennomsnittsdifferansen mellom ligningsverdier og markedsverdier, for hele landet under ett, ser man ikke slike utslag.
Bladet har også en artikkel om at bare en av ti vet at de kan klage på ligningsverdien når denne beveger seg over 30 % av markedsverdien. Dette er en alvorlig svikt og dermed er den sikkerhetsventil som 30 %-grensen skal være, illusorisk. Alt dette må være et paradoks for en regjering som sier at den er opptatt av fordelingseffekter. Dette er snarere med på å være ytterligere en hemsko for Distrikts-Norge.

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: Manglende oppjustering av ligningsverdiene kombinert med høy vekst i boligprisene over flere år førte til at forskjellen mellom ligningsverdier og markedsverdier økte betydelig. Dette svekket fordelingsvirkningene av formuesskatten. Selv om boligprisveksten har vært svakere det siste året og ligningsverdiene ble økt med 10 pst. i 2008, anslås ligningsverdiene av bolig fortsatt å utgjøre kun om lag 23 pst. av markedsverdiene i gjennomsnitt etter boligprisfallet i tredje kvartal i år. Regjeringen har derfor foreslått å øke ligningsverdiene av bolig med 10 pst. slik at det blir bedre samsvar mellom ligningsverdi og markedsverdi.

Når boligprisene faller, vil ligningsverdi som andel av markedsverdi øke automatisk. Sikkerhetsventilen innebærer at ligningsverdien kan settes ned etter krav fra skattyter dersom det dokumenteres at ligningsverdien overstiger 30 prosent av boligens markedsverdi. Gradvis økning av ligningsverdier, slik at flere boliger nærmer seg taket på 30 pst. av markedsverdi, vil føre til mer lik ligningsverdiandeler mellom boliger.

Når det gjelder spørsmålet om hvor godt kjent klageadgangen er, så er det viktig å merke seg at boligens ligningsverdi bare er relevant for personer som er i formuesskatteposisjon, samt enkelte som blir skattlagt under skattebegrensningsregelen for pensjonister. Siden om lag 20 pst. av befolkningen er i formuesskatteposisjon, er det relativt få skattytere som har behov for å bruke sikkerhetsventilen. Det forholdet at skattytere som er i formuesskatteposisjon ofte eier dyre boliger i sentrale strøk, og dermed gjennomgående har lavere ligningsverdiandeler enn resten av befolkningen, bidrar ytterligere til at sikkerhetsventilen har betydning for en liten andel skattytere. Sikkerhetsventilen er godt beskrevet både i ”Rettledning til postene” for selvangivelsen og i Lignings-ABC, og må regnes som lett å bli kjent med for skattebetalerne som har behov for den.

Når det gjelder fordelingsvirkninger, så har denne Regjeringen økt bunnfradraget i formuesskatten slik at det er mer enn tredoblet for enslige, og mer enn femdoblet for ektepar. Dette har ført til at antallet som betaler formuesskatt er redusert fra nærmere 1,2 millioner personer dersom 2005-reglene hadde blitt videreført, til i underkant av 800 000 personer med Regjeringens forslag for 2009. Andelen av befolkningen som betaler formuesskatt, er dermed redusert fra 30 til 20 prosent.