Skriftlig spørsmål fra Karin S. Woldseth (FrP) til barne- og likestillingsministeren

Dokument nr. 15:413 (2008-2009)
Innlevert: 08.12.2008
Sendt: 09.12.2008
Besvart: 09.01.2009 av barne- og likestillingsminister Anniken Huitfeldt

Karin S. Woldseth (FrP)

Spørsmål

Karin S. Woldseth (FrP): Kan statsråden bekrefte eller avkrefte hvorvidt det er mulig å gi et barn eller en ungdom medisinering for ADHD, mot foreldrenes vilje, så lenge barnevernet godkjenner behandlingen, og er det riktig av barnevernet å oppfordre gutten til å bruke disse medikamentene, når foreldrene ikke ønsker det?

Begrunnelse

Jeg har fått en henvendelese om at en ungdom har fått resept på Ritalin av BUP-legen, dette til tross for at foreldrene ikke ønsket det. Barnevernet i denne saken oppfordrer gutten til å begynne med Ritalin, til tross for at foreldrene har gitt klart uttrykk for at de ikke ønsker at gutten skal begynne på Amfetamin-derivater.

Anniken Huitfeldt (A)

Svar

Anniken Huitfeldt: Som et utgangspunkt gis helsehjelp etter samtykke fra pasienten. Hvem som skal samtykke til helsehjelp når pasienten er et barn er regulert i pasientrettighetsloven kapittel 4.
For barn under 16 år er utgangspunktet at det er foreldrene eller andre med del i foreldreansvaret som har kompetanse til å samtykke til helsehjelp på vegne av barnet. Dersom barneverntjenesten har overtatt omsorgen for et barn under 16 år er det imidlertid barneverntjenesten som skal samtykke til helsehjelp. Dette gjelder både i forhold til medisinsk undersøkelse og behandling, samt i forhold til behandling etter lov om psykisk helsevern. Etter hvert som barnet utvikles og modnes skal barnet høres før samtykke blir gitt. Dette gjelder uavhengig av om det er foreldrene eller barneverntjenesten som har kompetanse til å samtykke til helsehjelp. Barn som er fylt 12 år skal få si sin mening om spørsmål som angår egen helse, og barnets mening skal tillegges økende vekt ut fra alder og modenhet.
For barn mellom 16 og 18 år er utgangspunktet at det er ungdommen selv som skal samtykke til helsehjelp. Når det gjelder hvilke råd barneverntjenesten bør gi en ungdom som selv skal ta stilling til medikamentell behandling, må barneverntjenesten vurdere dette konkret i hvert enkelt tilfelle. Det avgjørende ved vurderingen vil måtte være hva barneverntjenesten ut fra sitt faglige skjønn og faglige råd fra helsetjenesten mener vil være til det enkelte barnets beste.
Samtykkekompetanse kan helt eller delvis bortfalle dersom pasienten av nærmere angitte grunner åpenbart ikke er i stand til å forstå hva samtykket omfatter. Dersom et barn mellom 16 og 18 år mangler samtykkekompetanse er det også i slike tilfeller foreldrene eller andre med foreldreansvar for barnet som skal samtykke til helsehjelp på barnets vegne. Dersom barneverntjenesten har overtatt omsorgen for ungdommen er det imidlertid også da barneverntjenesten som skal samtykke til helsehjelp.
I tillegg til at barneverntjenesten overtar foreldrenes kompetanse til å samtykke til helsehjelp etter en omsorgsovertakelse, kan Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker i visse tilfeller fatte vedtak om medisinsk undersøkelse og behandling uten samtykke fra foreldrene og uten at de fratas omsorgen eller foreldreansvaret for barnet. Dette gjelder dersom barnet lider av en livstruende eller annen alvorlig sykdom eller skade, og foreldrene ikke sørger for at barnet kommer til nødvendig undersøkelse og behandling, jf. barnevernloven § 4-10. Videre kan fylkesnemnda etter barnevernloven § 4-11 fatte vedtak om behandling av barn som har særlige behandlings- eller opplæringsbehov. Dette gjelder der foreldre ikke sørger for at et barn med funksjonsnedsettelser eller et spesielt hjelpetrengende barn får dekket sine særlige behov for behandling eller opplæring. Bestemmelsen omfatter barn med spesielle psykiske problemer.
Så vidt jeg er kjent med er adgangen til å fatte vedtak om medisinsk undersøkelse og behandling, og vedtak om behandling av barn med særlige behandlings- eller opplæringsbehov imidlertid bare sjeldent tatt i bruk.