Skriftlig spørsmål fra Kari Kjønaas Kjos (FrP) til arbeids- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:420 (2008-2009)
Innlevert: 09.12.2008
Sendt: 10.12.2008
Besvart: 16.12.2008 av arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje Andersen

Kari Kjønaas Kjos (FrP)

Spørsmål

Kari Kjønaas Kjos (FrP): Det er blitt hevdet at yrkesskadeforsikringen vurderes forskjellig for manns- og kvinnedominerte yrker. En mannlig kokk som løfter 10 kg egg forkjært får erstatning mens en kvinnelig hjelpepleier som løftet en pasient som veide 120 kg ikke får det selv om både Nav og Lagmannsretten er enige om at hennes uførhet stammer fra akkurat det akutte øyeblikket hun løftet pasienten, ifølge en henvendelse fra Fag>bladet.
Hvordan vurderer statsråden praktiseringen av regelverket i forhold til ovennevnte eksempel?

Begrunnelse

I pressen har man kunnet lese om tilfeller som tilsvarer ovennevnte. Det kan være vanskelig å fastslå nøyaktig når en skade oppsto og hva som er den direkte årsaken, men det kan ikke være noe grunnlag for at utøvere av typiske kvinneyrker skal behandles annerledes enn utøvere av mannsdominerte yrker. Det har vært hevdet at for en hjelpepleier er det en del av arbeidets alminnelige ramme å utføre tunge løft og at det derfor ikke utløser rett til erstatning når det oppstår skader ved slike løft. En slik tolkning av regelverket må, etter min mening, være feilaktig. Oppstår det en skade i forbindelse med en arbeidssituasjon bør dette gi rett til erstatning avhengig av skadens omfang og konsekvenser. Jeg ber om statsrådens syn på tolkningen av regelverket slik det foreligger i dag.

Dag Terje Andersen (A)

Svar

Dag Terje Andersen: En yrkesskadet person kan ha rett til yrkesskadeytelser etter både folketrygdloven som administreres av Arbeids- og velferdsetaten, og en lovpålagt yrkesskadeforsikring som administreres av arbeidsgivers forsikringsselskap.
Det er et vilkår for at en skade skal kunne godkjennes som yrkesskade at den er forårsaket av en arbeidsulykke. Arbeidsulykkebegrepet har samme innhold i begge lover.
Etter dagens regelverk foreligger det en arbeidsulykke når det enten inntreffer en plutselig eller uventet ytre hendelse (noe ”ulykkesartet”), eller arbeidssituasjonen medfører en påkjenning eller en belastning som er usedvanlig i forhold til det som er normalt i yrket (en ”ekstraordinær påkjenning”). Disse vilkårene innebærer at ikke alle skader som oppstår som følge av en hendelse på arbeidsplassen vil kunne godkjennes som en arbeidsulykke. Det vil bero på en konkret vurdering i den enkelte sak om vilkårene er oppfylt.
Arbeidstakere som skader ryggen i forbindelse med et helt ordinært personløft, typisk ansatte i helse- og omsorgssektoren, vil i dag ikke få skaden godkjent som yrkesskade. Skal skaden kunne godkjennes som yrkesskade, må det under løftet inntreffe noe plutselig eller uforutsett. Et eksempel på dette kan være at pasienten faller, eller at løftet på grunn av en vanskelig arbeidsstilling medfører en ekstraordinær påkjenning.
Gjeldende yrkesskadeordning har i lengre tid vært utsatt for kritikk. Kritikken har vært knyttet til hvordan ordningen er organisert og til visse deler av regleverket. Blant annet er det reist spørsmål om dagens arbeidsulykkebegrep i tilstrekkelig grad fanger opp tilfeller hvor vedkommende blir skadet som følge av et personløft.
Regjeringen sendte nylig på høring forslag til ny framtidig arbeidsskadeforsikring. Forslaget innebærer å slå sammen dagens yrkesskadeforsikringslov og folketrygdlovens yrkesskaderegler til én arbeidsskadeforsikringslov, og hvor en nyopprettet arbeidsskadeenhet skal avgjøre krav om erstatning. Det foreslås også endringer i yrkessykdomsregelverket.
Tolkningen av arbeidsulykkebegrepet har særlig vist seg vanskelig i saker med personløft. Dette ønsker Regjeringen å gjøre noe med. Jeg foreslår derfor i nevnte høring at skader som oppstår akutt i forbindelse med løft av personer (plutselig løfteskade) skal kunne godkjennes som yrkesskade, selv om det ikke foreligger arbeidsulykke. Erfaringen viser at risikoen for skader ved personløft ofte er større enn risikoen for skader ved løft av gjenstander. En person har ikke ”håndtak”, og løft av personer er mer uforutsigbart enn løft av ting. Forslaget har en særlig innretting mot helse- og omsorgssektoren og har derfor et klart likestillingsperspektiv.