Skriftlig spørsmål fra Anders Anundsen (FrP) til kultur- og kirkeministeren

Dokument nr. 15:424 (2008-2009)
Innlevert: 10.12.2008
Sendt: 11.12.2008
Besvart: 22.12.2008 av kultur- og kirkeminister Trond Giske

Anders Anundsen (FrP)

Spørsmål

Anders Anundsen (FrP): Vil statsråden sikre at hytteeiere i områder uten dekning av det digitale bakkenettet fortsatt får gratis tilgang til det statsfinansierte NRK-tilbudet, ved å etablere tilsvarende ordning for dem, som alt er etablert for boligeiere?

Begrunnelse

I forbindelse med nedstengingen av det analoge fjernsynsnettet og overgang til digitalt bakkenett, har forutsetningene for tilgangen til NRK endret seg vesentlig for store deler av befolkningen. For de av husstandene som ikke har tilgang til NRK via det digitale bakkenettet er det etablert en særordning som gir gratis tilgang til NRK via parabol.
Mange hytteeiere som har betalt sin lisens og benyttet seg av fjernsynet til å se NRK med full rett som lisensbetaler, mister nå TV-signalene og kan ikke ta inn digital-TV fordi de er havnet i hvit sone (sone uten dekning). Dette resulterer i at mange som tidligere har hatt et NRK-tilbud på hytte, nå nektes en slik tilgang.
Dette er en nyordning som i praksis medfører et særdeles sterkt redusert tilbud til slike hytteeiere, og kan neppe være en tilsiktet ordning fra myndighetenes side.
I dag kan boligeiere anskaffe parabolantenne for egen regning, men motta gratiskort på NRK-kanalene dersom de ligger utenfor dekningsområdet for det digitale bakkenettet.
Hytteeiere i samme situasjon må imidlertid betale dyre abonnementspakker hos private tilbydere av digital-TV via parabol.Det finnes ingen mulighet for gratis tilgang til NRK for disse.
Det skattefinansierte tilbudet på NRK-fjernsynet må fortsatt være gratis tilgjengelig for hytteeiere som har mistet NRK-dekningen som følge av overgangen til digitalt bakkenett.

Trond Giske (A)

Svar

Trond Giske: Dekningsforpliktelser var et av hovedtemaene i St.meld. nr. 44 (2002-2003) Om digitalt bakkenett for fjernsyn. I meldingen foreslo departementet at det skulle settes vilkår om at hele befolkningen skulle ha tilgang til digitale fjernsynssignaler før man kunne godta avvikling av analoge fjernsynssignaler. Departementet la videre til grunn at ”det ikke er realistisk eller hensiktsmessig at samtlige husholdninger skal dekkes av det digitale bakkenettet alene, dersom man forutsetter at nettet skal være privatfinansiert og lønnsomt.” Stortingsflertallet (alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet) sluttet seg til departementets forslag og forutsatte ”at utbyggingen skal sikre at alle i Norge får tilbud om digital TV og minst 95 pst. av befolkningen skal kunne ta inn signaler fra det digitale bakkenettet.”, jf. Innst. S. nr. 128 for 2003-2004.

Dekningskravet for det digitale bakkenettet er fastsatt i konsesjonen til Norges televisjon AS, i samsvar med Stortingets forutsetninger. Konsesjonen stiller vilkår om at minst 95 pst av faste bopeler skal dekkes av det såkalte basisnettet Det digitale bakkenettet omfatter i tillegg et satellittskyggenett som skal dekke områder uten dekning verken fra basisnettet eller satellittnett.

Både for det analoge og det digitale bakkenettet er dekningsberegninger og -krav knyttet til husstandenes faste adresser. I Norge er det som kjent ikke uvanlig at fritidsboliger befinner seg på uveisomme områder langt fra annen bebyggelse. Konsekvensene av et krav om at alle fritidsboliger skal ha dekning via det digitale bakkenettet ville etter all sannsynlighet innebære at det ikke ville bli regningssvarende å bygge ut et digitalt bakknett for fjernsyn.

Stortingsflertallet (alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet) var like fullt opptatt av å sikre dekning også utenom faste bopeler og ba departementet avklare hvordan utbyggingen kunne sikre best mulig dekning blant annet i større hytteområder. Norges televisjon AS hadde i sin søknad beregnet nettets dekning til om lag 70 prosent av hytter og fritidsboliger. Konsesjonsmyndighetene la til grunn at dette er i samsvar med Stortingets forutsetninger og fastsatte et krav om at minst 70 prosent av fritidsboligene skal dekkes av det digitale bakkenettet.

Det digitale bakkenettets faktiske dekning er høyere enn kravene konsesjonen stiller. NTV opplyser på sitt nettsted at med beskjedne investeringer i antenneutstyr ”dekker bakkenettet ca 98 prosent av alle husstander og opptil 87 prosent av alle hytter.”

Jeg legger til grunn at dekningskravene i Norges televisjon AS’ konsesjon er i samsvar med Stortingets forutsetninger, jf ovenfor. Regjeringen har således ikke adgang til å pålegge en dekningsgrad for det digitale bakkenettet utover det som er følger av konsesjonsvilkårene til Norges televisjon AS. Derimot vet vi at det er utviklet praktiske løsninger flere steder for å sikre hytteområder TV-dekning. Dette kan helt sikkert løse situasjonen for flere. Noe pålegg om slike løsninger kan derimot ikke departementet ta initiativ til, det må komme som lokale initiativ.