Skriftlig spørsmål fra Laila Dåvøy (KrF) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:449 (2008-2009)
Innlevert: 16.12.2008
Sendt: 17.12.2008
Besvart: 19.12.2008 av helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen

Laila Dåvøy (KrF)

Spørsmål

Laila Dåvøy (KrF): I budsjettet for 2009 foreslo regjeringen en ny finansieringsmodell for fysioterapitjenesten, uten at konsekvensene for fysioterapeuter med liten driftsavtale eller konsekvenser for pasientgrupper er utredet. En fysioterapeut med små driftsavtaler vil få et stort inntektstap.
Dersom en fysioterapeut fortsetter med henholdsvis 20 % og 40 % driftsavtale med kommunen, hvordan vil ny inntekt være sammenlignet med dagens, gitt at vedkommende jobber i 100 % stilling?

Bjarne Håkon Hanssen (A)

Svar

Bjarne Håkon Hanssen: Jeg vil innledningsvis påpeke at Regjeringen ikke foreslår noen ny finansieringsmodell for den avtalebaserte fysioterapitjenesten i kommunene. Ved innføring av kommunehelsetjenesteloven i 1984 ble det etablert et tredelt finansieringssystem. Fysioterapeutens inntekt var forutsatt å skulle bestå av:

40 pst driftstilskudd fra kommunen

40 pst egenandel fra pasienten

20 pst refusjon fra trygden / staten

De siste års utvikling har vist at denne fordelingen ikke lenger står ved lag. Dette skyldes primært to forhold. Det ene er at en større del av pasientene som behandles hos fysioterapeuter har en diagnose som gir rett til gratis behandling. Det andre er at kommunen de siste årene i stadig økende grad har splittet opp driftsavtaler i små hjemler med en forutsening om at fysioterapeuten skal arbeide fulltid. Resultatet er blitt at staten i dag finansierer inntil 75 pst. av fysioterapeutens inntekt med deltidshjemler. Det Regjeringen har foreslått med oppstart 1. juli 2009 er å tilbakeføre fordelingen av fysioterapeutens inntekt slik forholdet var i 1984 og som var hele forutsetningen for ordningen. Jeg henviser således til rapporten ”finansiering av fysioterapitjenesten i kommunene” – rapport fra en arbeidsgruppe som ble offentliggjort 1. oktober 2007.

De innspill Helse- og omsorgsdepartementet får fra yrkesutøvere over hele landet det siste året er at de langt fleste er enig med oss i den operasjonen vi gjør. Utfordringen blir at kommunene må tilpasse avtalehjemlene til det volum de faktisk har behov for. Fysioterapeuter i privat praksis er selvstendig næringsdrivende. Når kommunen kjøper en tjeneste av disse for et visst antall timer per uke er forutsetningen at fysioterapeuten skal levere den tjenesten kommunen betaler for. Hvis fysioterapeuten leverer et større volum av tjenester, er dette et forhold mellom kommunen og fysioterapeuten.

Inntekten til fysioterapeuter i privat praksis er, etter det jeg kjenner til, svært variabel. Det avhenger helt av hvilken praksisprofil fysioterapeuten har. Vi har forutsatt at fysioterapeuter som arbeider i henhold til sin driftsavtale ikke skal få vesentlig endring i sin inntekt når omleggingen er fullført i 2011.