Skriftlig spørsmål fra Sonja Irene Sjøli (H) til arbeids- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:455 (2008-2009)
Innlevert: 16.12.2008
Sendt: 17.12.2008
Besvart: 08.01.2009 av arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje Andersen

Sonja Irene Sjøli (H)

Spørsmål

Sonja Irene Sjøli (H): Hva vil statsråden gjøre for å sikre at alle pasienter har et likeverdig tilbud om tilpasning av protese, uavhengig av bosted og økonomi?

Begrunnelse

Det er i dag om lag 5000 benamputerte og 1000 armamputerte, hvorav 50 % bruker protese. Tilpasning av protese er en langvarig og krevende prosess som krever spisskompetanse fra proteseverkstedet og godt samarbeid med pasienten. I henhold til lov om folketrygd §10-7 ytes det stønad til protese, herunder reiseutgifter innenfor pasientens helseregion.
Ulike verksted har ofte ulik spesialkompetanse og det er derfor viktig at brukerne selv har reell mulighet til selv å velge verksted. Dagens regler innebærer imidlertid at reise- og oppholdsutgifter utenfor egen helseregion ikke dekkes. Dette innebærer at valgfriheten og muligheten for optimal tilpasning av en viktig protese begrenses. Pasienter med dårlig økonomi kan dermed forhindres fra å få en best mulig protese. Det er viktig at alle pasienter har samme likeverdige tilgang til gode proteseverksteder, uavhengig av bosted og økonomi. I lys av dette fremstår det som rimelig at det også ytes noe stønad til nødvendige reise- og oppholdsutgifter utenfor egen helseregion.

Dag Terje Andersen (A)

Svar

Dag Terje Andersen: Hvis en bruker må reise til lege, helseinstitusjon, attføringsinstitutt eller forhandler i forbindelse med anskaffelse av ortopedisk hjelpemiddel eller protese, dekker folketrygden reiseutgiftene jf. forskrift av 18. april 1997 nr. 336 om stønad til dekning av utgifter til ortopediske hjelpemidler, brystprotese, ansiktsdefektprotese, øyeprotese og parykk § 12. Reiseutgiftene dekkes etter regler og takster fastsatt av Arbeids- og velferdsdirektoratet.

Arbeids- og velferdsdirektoratet har i rundskriv til forskriftens § 12 presisert at bestemmelsen gjelder i forbindelse med reise til nærmeste leverandør av hensiktsmessig ortopedisk hjelpemiddel eller protese. Nødvendig reise for reparasjon, vedlikehold og fornyelse dekkes også. Nærmeste ortopediske verksted er i utgangspunktet definert som alle verksteder innen brukers helseregion.

Når et verksted innenfor helseregionen kan levere en hensiktsmessig tjeneste, dekkes ikke reiseutgifter til verksteder utenfor regionen. Dette har sammenheng med at det etter folketrygdloven kan gis stønad til hjelpemidler og tiltak som er nødvendige og hensiktsmessige, jf. §§ 10-5 og 10-6. Dersom det i brukers helseregion derimot ikke kan foretas en hensiktsmessig tilpassing av det ortopediske hjelpemidlet, vil reiseutgifter til annen region bli dekket.

Etter mitt syn ivaretar loven på dette området i tilstrekkelig grad kravet om likebehandling og likeverdig tilgang til gode hjelpemidler og tiltak.

Jeg vil likevel be Arbeids- og velferdsdirektoratet vurdere økonomiske og administrative konsekvenser av å endre retningslinjene slik at brukere eventuelt fritt kan velge ortopedisk verksted uavhengig av helseregion, forutsatt at de selv betaler for økte reisekostnader. En omlegging av praksis på dette området vil måtte ses i en større sammenheng. Det må vurderes om den får betydning for andre hjelpemiddelområder og hva den eventuelt kan betyr for endringer av fordelingen av brukere på de ulike hjelpemiddelsentralene.