Skriftlig spørsmål fra Ketil Solvik-Olsen (FrP) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:467 (2008-2009)
Innlevert: 18.12.2008
Sendt: 18.12.2008
Besvart: 07.01.2009 av olje- og energiminister Terje Riis-Johansen

Ketil Solvik-Olsen (FrP)

Spørsmål

Ketil Solvik-Olsen (FrP): Hva er status på regjeringens oppfølging av komitémerknad i Innst. S. nr. 205 (2006-2007) om C02 rensing på Mongstad, hvor energi- og miljøkomiteen ber Regjeringen legge til rette for å få frem ytterligere prosjekter for C02-håndtering i tillegg til Mongstad?

Begrunnelse

I innstilling fra energi- og miljøkomiteen om samarbeid om håndtering av C02 på Mongstad, Innst. S. nr. 205 (2006-2007), ble Regjeringen anmodet om følgende : "Komiteen anmoder Regjeringen om å legge til rette for å få frem ytterligere prosjekter for C02-håndtering, hvor teknologiutvikling, demonstrasjon og kvalifisering av norsk teknologi kan starte raskt."
Et samlet storting har støttet arbeidet med å utvikle gode løsninger for C02-håndtering ved fossile kraftverk. Det er viktig at Norge bidrar med teknologiutvikling som kan resultere i energieffektive og kostnadseffektive renseanlegg, slik at dette blir en løsning som kan kommersialiseres og spres bredt ut. Samtidig er det viktig å anerkjenne den bredde som finnes innen teknologimiljøene i Norge, og sikre at staten legger til rette for at flere aktører kan prøve ut sine teknologier.

Terje Riis-Johansen (Sp)

Svar

Terje Riis-Johansen: Kampen mot klimaendringer og utfordringene knyttet til å dekke verdens energibehov er bakgrunnen for regjeringens satsing på fangst og lagring av CO2. Regjeringen vil bidra til å utvikle fremtidsrettede og effektive teknologier slik at CO2-håndtering kan realiseres nasjonalt og internasjonalt. En vellykket satsning vil kunne gjøre fangst og lagring av CO2 til et sentralt virkemiddel i klimapolitikken.

CO2-håndteringsprosjektet på Mongstad handler i denne sammenheng om mer enn å fange CO2 fra gasskraftproduksjon i Norge. Målsettingen er at Norge skal bidra til å utvikle teknologi slik at flere land kan bruke denne effektivt som et virkemiddel for å redusere CO2-utslipp. Formålet med teknologisenteret for CO2-fangst på Mongstad er å utvikle og spre kunnskap om fangstteknologi, samt å redusere kostnader ved å fange CO2 slik at teknologien kan få bred anvendelse.

For at vi skal lykkes med å få fram gode prosjekter innen CO2-håndtering i Norge har regjeringen gjennom flere år støttet opp om teknologiutvikling og sørget for rammebetingelser som bidrar til at det er i industriens interesse å få fram nye, robuste løsninger for CO2-håndtering. Dette er viktig arbeid regjeringen viderefører i det nye året.

Regjeringen har sørget for betydelige økninger i bevilgningene til arbeidet med CO2-håndtering og iverksatt flere tiltak for å sørge for at Norge er av de ledende landene innenfor utvikling og realisering av løsninger for fangst og lagring av CO2. Gjennom CLIMIT-programmet bevilges støtte til viktige FoU-prosjekter som kommer i tillegg til aktiviteten på Mongstad og Kårstø.

For å sikre at det kan gis støtte til utvikling av gode løsninger for CO2-håndtering fra fossile kraftverk, notifiserte departementet i 2008 en utvidelse av støtteordningen i CLIMIT til EFTAs overvåkningsorgan, ESA. Utvidelsen åpner for at det også kan gis støtte til utvikling av teknologier for håndtering av CO2 fra for andre fossile energikilder enn gass. Notifikasjonen ble godkjent 17. desember i fjor.

Prosjekter som mottar støtte gjennom CLIMIT utgjør viktige supplementer til for eksempel anlegget som planlegges på Mongstad. Eksempler på slike prosjekter er:

- SOLVIT-programmet, som er et samarbeid mellom Aker Clean Carbon og SINTEF. Hovedfokus er utvikling av nye absorbenter for å redusere energibehovet ved CO2-fangst. Prosjektet løper over 8 år og er så langt finansiert av CLIMIT frem til 2010.

- Prosjekter hvor StatoilHydro arbeider med utvikling av amin- og membranteknologier. Prosjektene løper frem mot 2012 med eventuelle beslutninger om oppskaleringer underveis. Prosjektene skjer i samarbeid med blant andre NTNU.

- ZENG AS’ utvikling av såkalt oxyfuel-teknologi.

- SINTEFs prosjekter innen hydrogenforbrenning.

- Sargas’ teknologi for kullbasert kraftproduksjon med CO2-håndtering.

- Flere prosjekter som retter seg mot problemstillinger knyttet til miljøeffekter ved bruk av aminkjemikalier ved CO2 fangst.

I den reviderte programplanen for CLIMIT som vil være gyldig for tildelinger i 2009 fremheves spesielt satsing på sikker geologisk lagring av CO2, deriblant lekkasjerisiko, utvikling av leverandører og lagringsområder. Vitenskapelig basert analyse og metodeutvikling for sikker transport og lagring av CO2 er viktig for å realisere CO2-prosjekter med nødvendig allmenn tilslutning og politisk aksept internasjonalt.