Skriftlig spørsmål fra Dagfinn Høybråten (KrF) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:468 (2008-2009)
Innlevert: 18.12.2008
Sendt: 19.12.2008
Besvart: 22.12.2008 av utenriksminister Jonas Gahr Støre

Dagfinn Høybråten (KrF)

Spørsmål

Dagfinn Høybråten (KrF): Konflikten i Øst-Kongo påfører sivilbefolkningen store lidelser. Kongolesiske myndigheter har ikke stoppet hutu-styrker fra å bruke kongolesisk territorium, og en fersk FN-rapport indikerer at Rwanda har gitt støtte til tutsi-styrker.
Vil Regjeringen gjennom diplomatiske og politiske kanaler ta opp slike forhold med kongolesiske og rwandiske myndigheter og på andre måter bidra til fred i området?

Begrunnelse

En fersk FN-rapport indikerer mulig rwandisk innblanding i den pågående konflikten i Øst-Kongo. Som følge av dette besluttet Sverige å fryse sin budsjettstøtte til landet. Norge gir ikke budsjettstøtte til myndighetene verken i DR Kongo eller Rwanda, men humanitær bistand for å lette sivilbefolkningens lidelser. Norge bør dessuten bidra til det internasjonale engasjement for å stanse krigshandlingene og få partene til å løse konflikten ved forhandlingsbordet. Det kan gjøres ved at Norge gjennom tilgjengelige politiske og diplomatiske kanaler tar opp de forhold som er påtalt i den ferske FN-rapporten, ved å kreve stans i bruk av barnesoldater, ved å støtte meglings- og forsoningsarbeid.

Jonas Gahr Støre (A)

Svar

Jonas Gahr Støre: FN-rapporten som det refereres til, legger fram antatte beviser både om støtte fra Rwanda til tutsi-styrker i Kongo og om støtte fra kongolesiske myndigheter til rwandesiske hutu-styrker (ex-FAR, Interahamwe; det vil si tidligere folkemordere) i Kongo. Det har lenge vært indikasjoner på at slike forbindelser eksisterer. Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim oppfordret under sitt besøk til regionen 20.-21. november 2008 rwandesiske myndigheter om å bruke sin innflytelse i Øst-Kongo til å få stans i kamphandlingene, bidra til løsninger på den humanitære krisen og skape fred i området.

En av de underliggende årsakene til konflikten er det store antall rwandesiske hutu-styrker som fortsatt befinner seg i Øst-Kongo. Demobilisering og repatriering av disse er viktig for å få slutt på stridighetene. Norge støtter dette arbeidet, blant annet gjennom Pinsemenighetenes ytremisjon og deres kongolesiske søsterorganisasjon.

Under sine samtaler med kongolesiske myndigheter i Kinshasa tok Solheim også opp problematikken rundt tilstedeværelsen av hutu-styrker i Øst-Kongo. Fra kongolesisk side ble det forsikret om at støtten var avsluttet, og at de ønsket det internasjonale samfunnets bistand til repatriering av disse styrkene. Det norske prosjektet ble spesielt nevnt.

Norges spesialrepresentant for De store sjøer møtte 15. desember 2008 den rwandesiske FN-ambassadøren i New York for å innhente Rwandas synspunkter på den omtalte FN-rapporten. Ambassadøren overleverte et skriftlig tilsvar der Rwanda i det store og hele avviser påstandene framsatt i rapporten. Rwanda minner i tilsvaret om at konflikten er et resultat av folkemordet i 1994. Rwanda er nå i direkte forhandlinger med Kongo om felles militær operasjon for å avvæpne hutu-styrkene, gjenoprettelse av diplomatiske forbindelser og utvidet regionalt økonomisk samarbeid. Rwanda forsikret også om at de vil fortsette å støtte alle bestrebelser på å finne en fredelig løsning på konflikten i Øst-Kongo.

I tillegg vil jeg minne om at Norge støtte FNs nye fredsinitiativ ledet av president Obasanjo, både politisk og økonomisk.

Den norske dialogen med partene, samt støtten til humanitære og fredsfremmende prosjekter i området, vil fortsette.

For øvrig vil jeg vise til mine svar på brev med spørsmål fra KrFs stortingsgruppe av 27. november 2008 og 10. november 2008, samt svar på skriftlige spørsmål nr. 270 (2008-2009) og nr. 195 (2008-2009) om situasjonen i Kongo.