Skriftlig spørsmål fra Jørund Rytman (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:478 (2008-2009)
Innlevert: 02.01.2009
Sendt: 06.01.2009
Besvart: 12.01.2009 av finansminister Kristin Halvorsen

Jørund Rytman (FrP)

Spørsmål

Jørund Rytman (FrP): Jeg er glad regjeringen nå har innsett at det statsbudsjettet man la frem i oktober ikke var godt nok. Det er nå varslet at de forsinkede "julepakker" kommer 26. januar 2009. Jeg håper og ber finansministeren da gir generelle skattelettelser til folk flest og næringsliv.
Vil finansministeren seriøst vurdere å la folk flest beholde mer av sine egne penger fremover, eller vil finansministeren heller fortsette å gamble like mye av skattebetalernes penger på utenlandske børser?

Begrunnelse

Finansministeren har i hele høst avvist skatt- og avgiftslettelser, men jeg leste nylig i Finansavisen at dette nå vil bli seriøst vurdert som en del av "januarpakken". Det er prisverdig og på tide.
De aller fleste andre OECD-land senker nå skattene, men Norge opprettholder det høye skattetrykket. Skattekutt vil som kjent gi en rask effekt på økonomien, i motsetning til motkonjukturpolitikk gjennom offentlige investeringer, der det kan ta tid før effekten slår inn i realøkonomien.
Jeg viser til tidligere skriftlige spørsmål jeg har sendt til finansministeren om at nødvendigheten med avgiftslette. Bl.a. Dokument nr 15:771 (2005-2006) der jeg viser til tidligere beregninger gjort av Statistisk sentralbyrå (på oppdrag av Dagens Næringsliv) som konkluderte med at avkastningen av oljefondet bør brukes til avgiftskutt hvis målet er å styrke konkurranseutsatt industri.
Økonomiske eksperter er samstemte i at skattelette er riktig medisin for å demme opp for finanskrisen.
F.eks. redaktør Tom Staavi i Dine Penger har uttalt at regjeringen bør gi folk flest skattelette. Sjefsøkonom Harald Magnus Andreassen i First Securities har uttalt: "vi bør begynne å kutte skattene snart, helst før renten kommer for langt ned". Professor Ola Grytten ved NHH har sagt: "i den krisen vi går inn i nå, kan skattelette absolutt være på plass". Både Andreassen og Grytten mener skatten bedrifter og privatpersoner betaler, bør kuttens to-tre prosent. Professor Steinar Holden ved Universitetet i Oslo, professor Victor D. Normann ved NHH, sjefsøkonom Elisabeth Holvik i Glitnir og førsteamanuensis Hilde Bjørland ved Handelshøyskolen BI har alle tatt til orde for skattelettelser. Til og med leder Arve Bakke i Fellesforbundet har tatt til orde for det samme.
På TV2s morgensending torsdag 27. november sa sjefsøkonom i DnBNOR, Øystein Dørum at "jeg mener at skattelettelser ville virket. De som var nærmest å ha et krisebudsjett var FrP, som hadde lagt opp til betydelige stimulanser. FrPs alternative budsjett er antakelig det som ligger nærmest å ha en fasit når vi ser tilbake om to år og ser hvilke stimulanser som har kommet".
Mens finansministeren nå i disse dager pakker inn forsinkende "julegaver", så håper jeg finansministeren ikke kun vil strø om seg med etterlengtet vedlikehold- og investeringsmidler utover landet, men også lar folk flest beholde mer av sine hardt arbeidende penger.
Næringslivet skriker etter skatte- og avgiftslette. Hvis de kan beholde mer av pengene sine, så vil de bedre lønnsomheten og konkurranseevnen. Skal man ta hensyn til økonomiens langsiktige vekstevne trengs det å gi skattelette til alle private bedrifter og alle innbyggere. Jeg ber derfor om at finansministeren også seriøst vurderer å fjerne formuesskatten og arveavgiften, med de positive ringvirkninger det får for norsk økonomi og videre vekst.
Ønsker med dette finansministeren en fortsatt god jul, lykke til med pakkene og et godt nytt år!

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: Det vedtatte budsjettet for 2009 innebærer en økning i bruken av oljeinntekter med 14 mrd. kroner, målt i 2009-priser. Budsjettet gir således en betydelig stimulans til innenlandsk etterspørsel. I Nasjonalbudsjettet 2009 ble det understreket at usikkerheten om den økonomiske utviklingen var stor og at virkningen på realøkonomien av de vanskelige forholdene i finansmarkedene kunne bli større enn lagt til grunn.

Problemene i verdens finansmarkeder har de siste månedene utviklet seg til en alvorlig krise. Situasjonen ble kraftig forverret etter at den amerikanske investeringsbanken Lehman Brothers gikk konkurs 15. september. Usikkerhet og frykt for nye tap har preget finansmarkedene. En rekke tiltak fra myndighetene i mange land har trolig avverget et sammenbrudd i verdens banksystemer. Problemene i finansmarkedene forsterker imidlertid den nedgangskonjunkturen vi så for oss i framskrivingene til Nasjonalbudsjettet 2009.

I denne situasjonen har det viktigste vært å få finansmarkedene til å fungere igjen, slik at sviktende kredittflyt ikke fører til at ellers lønnsom virksomhet stopper opp. Den vedtatte bytteordning med bankene og Norges Banks tilførsel av likviditet er viktige tiltak som har bidratt positivt i denne sammenhengen. Samtidig har Norges Bank senket styringsrenten i tre omganger med i alt 2,75 prosentpoeng, til 3 pst. Lavere rente bidrar til å lette presset på utsatte husholdninger og bedrifter. I tillegg har Regjeringen varslet at den vil legge fram en finanspolitisk tiltakspakke 26. januar 2009. Regjeringen vil følge den økonomiske utviklingen spesielt nøye i tiden framover, og vil være beredt på å iverksette ytterligere tiltak hvis situasjonen krever det.

Ved utformingen av tiltakspakken vil Regjeringen legge vekt på at de finanspolitiske tiltakene er målrettede, hensiktsmessig dimensjonert, midlertidige og gir god uttelling for økt ressursbruk, samtidig som vi ikke hindrer nødvendige omstillinger i privat sektor.