Skriftlig spørsmål fra Arne Sortevik (FrP) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:480 (2008-2009)
Innlevert: 05.01.2009
Sendt: 06.01.2009
Besvart: 12.01.2009 av samferdselsminister Liv Signe Navarsete

Arne Sortevik (FrP)

Spørsmål

Arne Sortevik (FrP): Det er med rette stor fokus på stort og økende etterslep i vedlikeholdet på veinettet i Norge; et etterslep som øker under denne regjeringen. Men fokus bør også rettes mot vedlikeholdet av jernbanenettet, etterslep i vedlikehold og utviklingen av etterslepet.
Kan statsråden legge frem oversikt som viser utviklingen av etterslep i vedlikehold innen jernbaneverkets ansvarsområde, fordelt på hovedområder og målt i 2008-kr. eller 2009-kr. og for årene f.o.m. 2001 t.o.m. budsjett for 2009?

Liv Signe Navarsete (Sp)

Svar

Liv Signe Navarsete: I vedlikeholdet av jernbanenettet opereres det med foreskjellige typer av vedlikehold som inndeles i hovedgruppene:

- Korrektivt vedlikehold som omfatter beredskap og feilretting.

- Forebyggende vedlikehold som omfatter kontroller og utskifting av komponenter for å forlenge levetiden på anleggene.

- Fornyelse av større anleggsdeler.

Forebyggende- og fornyelsesvedlikehold består av reparasjoner og utskifting av anleggsdeler. Omfanget av vedlikeholdsbehovet er avhengig av mange faktorer, for eksempel alder, slitasje på grunn av trafikkmengden og fordelingen mellom person- og godstrafikk på de enkelte togstrekningene og ytre, klimatiske forhold.

En beregning av et eventuelt etterslep utelukkende ut fra alderen på de forskjellige anleggskomponentene, gir nødvendigvis ikke et hensiktsmessig bilde av vedlikeholdsbehovet på jernbanenettet. Jernbaneverket foretar bl.a. løpende tilstandsvurderinger av jernbanenettet ved kjøring av målevogn som grunnlag for sine prioriteringer av vedlikeholdet på de enkelte jernbanestrekninger. Jernbaneverket har ikke gjort noen komplette beregninger over et etterslep i vedlikeholdet av jernbanenettet, og det er derfor ikke mulig å si noe om utviklingen i et etterslep for perioden fra og med 2001 til og med 2009-budsjettet.

I 2006 engasjerte Jernbaneverket en ekstern konsulent til å foreta en gjennomgang av fornyelsesbehovet på de viktigste anleggsdelene på jernbanenettet. Dette omfattet primært ballast, skinner, sviller, sporvekslere, kontaktledning og signal-/sikringsanlegg. Undersøkelsen ble utelukkende basert på en aldersanalyse i forhold til normerte levetider. I undersøkelsen ble det beregnet et totalt fornyelsesetterslep per 01.01.2006 på ca 4,6 mrd. kr (2006-priser). Denne undersøkelsen er for øvrig kort omtalt i St.prp. nr. 1 (2007-2008), jf side 100. Jernbaneverket har ikke foretatt noen detaljert oppdatering av fornyelsesetterslepet etter at rapporten forelå. Som nevnt må den faktiske fornyelsen i det enkelte år prioriteres ut fra andre forhold enn en ren aldersanalyse. Den årlige prioriteringen av vedlikeholdet foretas primært ut fra sikkerhetsvurderinger og dernest trafikkpåvirkninger og kostnader knyttet til feilrettinger m.m. De siste årene har dessuten oppetiden i anleggene med hensyn til punktlighet og regularitet i togtrafikken blitt tillagt større vekt. Ikke minst gjelder dette de omfattende fornyelsesarbeider som nå pågår i og rundt Oslotunnelen. Prioriteringen av vedlikeholdet skjer derfor ut fra en samlet vurdering av hva vi vil oppnå innen prioriterte områder. Å ha et slikt fokus, er viktigere enn å legge for mye vekt på mer teknisk beregnede etterslepstall som ikke gir et komplett og hensiktsmessig beslutningsgrunnlag.

Generelt vil jeg påpeke at vedlikehold av jernbaneinfrastrukturen har stor betydning for driftsstabiliteten i togtrafikken. Den negative utviklingen i de siste årene har bl.a. sammenheng med manglende vedlikehold i tidligere år og at det samtidig har vært en betydelig økning i togtrafikken både i person- og godstrafikken. Det viktigste jeg kan gjøre for å snu denne utviklingen, er å forslå økte bevilgninger til bl.a. vedlikehold og fornyelse av jernbanenettet og å følge opp at JBV forvalter midlene på en rasjonell måte ut fra en helhetlig prioritering av viktige sider ved etatens tjenestetilbud. Denne regjeringen bruker også vesentlig mer penger på jernbanen, herunder til drift- og vedlikehold enn det tidligere regjeringer har gjort. I planperioden 2006-2009 ble det totalt bevilget ca 1,1 mrd kr mer til drift- og vedlikehold enn det som ble lagt til grunn i NTP 2006-2009 og jeg vil følge dette videre opp i NTP 2010-2019.

Jeg tillater meg å gjøre oppmerksom på at Fremskrittspartiet i alle sine alternative budsjetter mens jeg har vært statsråd, med unntak for 2009-budsjettet, har foreslått store kutt i drifts- og vedlikeholdsbudsjettene til Jernbaneverket.