Skriftlig spørsmål fra Hans Olav Syversen (KrF) til finansministeren

Dokument nr. 15:498 (2008-2009)
Innlevert: 08.01.2009
Sendt: 09.01.2009
Besvart: 19.01.2009 av finansminister Kristin Halvorsen

Hans Olav Syversen (KrF)

Spørsmål

Hans Olav Syversen (KrF): Vil finansministeren ta initiativ til at Etikkrådet vurderer om virksomheten til internasjonale, børsnoterte selskaper med økonomisk engasjement i konfliktområdene i DR Kongo er i tråd med de etiske retningslinjer som er vedtatt for Statens pensjonsfond – utland, innen samme tidshorisont som de vurderinger statsråden nylig har bedt rådet gi når det gjelder selskaper med engasjement i Israel/palestinske områder?

Begrunnelse

Det vises til spørsmål stilt fra KrF til finansministeren i den muntlige spørretimen 7. januar, samt finansministerens besvarelse. Det vises også til pressemelding fra finansministeren om Pensjonsfondets investeringer i konfliktområder, publisert 5. januar.
Det framgår av pressemeldingen at Etikkrådet er bedt om å redegjøre for sitt arbeid med saker knyttet til selskaper som har sin virksomhet i de palestinske områdene. Det framgår videre at Finansdepartementet vil vurdere om retningslinjene er hensiktsmessig utformet når det gjelder selskapers engasjement i konfliktområder generelt, i forbindelse med det pågående arbeidet med revisjon av de etiske retningslinjene. Etikkrådets oppdrag synes å være med en klart kortere tidshorisont, og da også med en mulig konklusjon, enn departementets generelle arbeid.
I spørretimen uttalte finansministeren følgende på det refererte spørsmål:
"Når det gjelder spørsmålet om Kongo – det kan også være andre områder som nå er rammet av krig, som ikke har like stor oppmerksomhet akkurat nå, f.eks. Sri Lanka, som er et annet konfliktområde – har vi ikke like store økonomiske virksomheter eller investeringer i disse områdene. Men jeg kan gjerne sende en henvendelse til Etikkrådet for å se om selskaper som har aktivitet i Kongo, er en problemstilling som man også bør rette søkelyset mot.”
Jeg deler finansministerens synspunkt på at det faktum at Kongo ikke inngår i Pensjonsfondets referanseindeks, medfører at investeringer i selskaper hjemmehørende i dette landet vil være vesentlig lavere enn i selskaper hjemmehørende i Israel og andre land som inngår i FTSE-indeksen. Samtidig er det også klart at de selskapene som først og fremst er interessant å få vurdert i forbindelse med Kongo-konflikten, er internasjonale selskaper som er børsnotert i USA eller andre utviklede aksjemarkeder. De betydelige naturressursene som er innenfor DR Kongos landgrenser, er en åpenbar grunn til et slikt internasjonalt økonomisk engasjement. Et annet forhold som taler for en særskilt vurdering av selskaper med engasjement i DR Kongo, er at sivile institusjoner som rettsvesen, lovgivning og uavhengige tilsynsmyndigheter er klart mindre utviklet enn hva som er vanlig i utviklede markeder. Det kan også stilles store spørsmål ved transparens i selskapenes kontakt med de stridende parter i dette området. Som nevnt i spørsmålet i Stortinget, er konflikten i DR Kongo den mest blodige og alvorlige humanitære katastrofen i verden i nyere tid, med en meget bekymringsfull eskalering av konflikten høsten 2008. Dette taler etter min mening for en særskilt vurdering av den etiske standard for virksomhetsdrift i selskaper Norge er deleier i, eller kan være deleier i, med engasjement i dette konfliktområdet. Og det taler etter min mening for en vurdering av Etikkrådet, med en relativt kort tidshorisont, på linje med det oppdraget finansministeren har gitt rådet når det gjelder selskaper med engasjement i de palestinske områdene.

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: Jeg synes representanten Syversen peker på mange viktige problemstillinger i sitt spørsmål. Det er ingen tvil om at selskapers virksomhet i områder med krig og konflikt reiser spesielle utfordringer når det gjelder etiske spørsmål. Dette kan øke faren for at selskaper har en atferd som strider mot flere av kriteriene for uttrekksmekanismen, særlig de som gjelder menneskerettighetsbrudd, korrupsjon eller brudd på individers rettigheter i krigs- og konfliktsoner. Men også miljøet kan bli skadelidende som følge av selskapers aktivitet i slike områder. Dette skyldes selvfølgelig både selve tilstedeværelsen av væpnede konflikter, og de direkte følger av dette, men også som representanten Syversen er inne på, mangel på fungerende samfunnsinstitusjoner.
Mye av oppmerksomheten som har blitt rettet mot fondets investeringer og etikkspørsmål i de senere årene, har hatt utspring i forhold knyttet til stater hvor det er mulig at porteføljeselskaper har eller kan få virksomhet. Dette gjelder for eksempel Burma, Zimbabwe, Israel og nå også Kongo. Selv om alle de nevnte stedene er preget av uroligheter eller væpnet konflikt, er de også innbyrdes svært forskjellige. For Burmas vedkommende har det store omfanget av internasjonale sanksjoner som Norge har sluttet opp om, vært en viktig begrunnelse for at investeringer i burmesiske statsobligasjoner og selskaper som selger våpen til Burma, er undergitt en særskilt behandling i de etiske retningslinjene.
Det som er viktig for meg å holde fast ved, er at fondet forholder seg til selskaper og ikke til stater. Det er selskapets atferd som er avgjørende når en vurderer om det forekommer brudd på de etiske retningslinjene, ikke staten hvor selskapet er etablert eller har virksomhet. Det er bred enighet om at fondet ikke skal være et utenrikspolitisk instrument. Og det er også en grunnleggende premiss bak de etiske retningslinjene, som stammer helt fra Graver-utvalgets utredning, at en ikke kan oppfylle alle etiske krav til den norske stat ved hjelp av fondet. Ofte vil direkte påvirkning gjennom lovgivning eller andre politiske midler være mer egnet. Dette betyr bl.a. at en må vurdere hver konflikt for seg, og de konkrete kjennetegn den har, når det gjelder konfliktens antatte betydning for selskapers virksomhet i området. Ulike former for konflikter, for eksempel okkupasjon, borgerkrig eller undertrykkende regimer, vil kunne by på ulike problemstillinger. Dette vil jeg komme nærmere inn på i evalueringen av de etiske retningslinjene for fondet som legges fram i den årlige meldingen om forvaltningen av fondet før påske.
Jeg understreker at Etikkrådet til enhver tid overvåker hele fondets portefølje med tanke på investeringer som bryter med de etiske retningslinjene. I brevet som Finansdepartementet sendte til Etikkrådet 7. januar i år ba departementet om en redegjørelse for Etikkrådets arbeid med saker knyttet til investeringer i selskaper med virksomhet i de berørte områdene. Henvendelsen jeg har rettet til Etikkrådet, må ses i lys av at jeg allerede var kjent med at de har brukt tid på å kartlegge flere selskaper med virksomhet i området. Jeg antar at de allerede sitter på relevant informasjon som relativt raskt kan sammenfattes. Videre inngår Israel fra 2008 i fondets referanseindeks, noe som har ført til et økt antall selskaper i porteføljen som er hjemmehørende der.
I stater preget av krig og konflikt vil det noen ganger være slik at et selskap bidrar positivt for befolkningen, ved at det opprettholder økonomisk virksomhet, tilbyr arbeidsplasser, produserer nødvendighetsartikler og i noen tilfeller også bidrar med for eksempel en viss grad av beskyttelse eller sosiale tjenester, som skole eller legehjelp. Men samtidig kan risikoen for graverende brudd på menneskerettighetene øke. Dette reiser særskilte problemstillinger når det gjelder selskapers virksomhet i slike områder. Etter at Stortinget har behandlet evalueringen, vil jeg derfor vurdere å starte et arbeid hvor en går gjennom ulike sider av selskapers virksomhet i slike områder.