Skriftlig spørsmål fra Bård Hoksrud (FrP) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:517 (2008-2009)
Innlevert: 12.01.2009
Sendt: 13.01.2009
Besvart: 16.01.2009 av samferdselsminister Liv Signe Navarsete

Bård Hoksrud (FrP)

Spørsmål

Bård Hoksrud (FrP): I Mandal som i mange kommuner rundt om i landet ser vi nå stort engasjement hos ungdom som kjemper for å beholde busstilbudet sitt. Mange fylkeskommuner sliter fordi lønns- og drivstoffkostnadene hos bussselskapene økte kraftig i fjor, uten at fylkene fikk økte rammer for å dekke de ekstra utgiftene.
Vil statsråden se på hvilke konsekvenser og sammenhenger nedleggelsene av kollektivtilbudet har både i Mandal, men også i resten av landet, og ta initiativ for å sikre at tilbudene kan opprettholdes ved å øke tilskuddene?

Begrunnelse

I mange av landets kommuner opplever vi nå at kollektivtilbudet blir redusert fordi fylkene i fjor ikke fikk kompensert for sine økte utgifter til drivstoff samt lønnsoppgjøret til bussjåførene. Jeg er overbevist om at alle er helt enige i at det var på tide at bussjåførene fikk et kraftig lønnshopp etter å ha ligget lavt i mange år. Men når staten og Regjeringen ikke følger dette opp ved å øket tilskuddet til fylkene for å dekke opp for de økte utgiftene, så medfører dette at kollektivtilbudet mange steder reduseres. Dette får svært negative konsekvenser spesielt for ungdom som ikke har førerkort hverken på bil eller moped, og som da i stor grad er avhengig av buss. I Mandal har jeg blitt kontaktet av ungdommer som har engasjert seg sterkt mot nedleggelsen av busstilbudet på kveldene og i helgene. Disse har bl.a. startet underskriftskampanje i tillegg til at de har vært i kontakt med politikere og andre for å forsøke å redde busstilbudet. Trygg Trafikk har nå også hatt en kampanje som retter seg mot unge jenter, og hvor Trygg Trafikk oppfordrer til at spesielt unge jenter skal si nei til å kjøre med unge gutter i helgene.
Dette for å redusere ulykkene på veiene blant ungdom. Denne kampanjen kommer i et underlig lys når det offentlige selv har tatt bort det tilbudet som Trygg Trafikk oppfordrer ungdommen til å benytte i stedet for å kjøre med unge gutter. Ungdommene pekte også i møtet med undertegnede på at Mandal også har utfordringer når det gjelder kriminalitet osv. De var derfor svært opptatt av å få frem at dette også er forhold som gjør at det er viktig å opprettholde kollektivtilbudet i kommunen på kveldene og i helgene for å gi ungdommene sikker og trygg transport.

Liv Signe Navarsete (Sp)

Svar

Liv Signe Navarsete: Fylkeskommunene og Oslo kommune har ansvaret for den lokale kollektivtransporten, med unntak av jernbanen, riksvegferjene og Kystruten Bergen-Kirkenes. Innenfor sine frie inntekter (skatt og rammetilskudd) skal fylkeskommunene selv prioritere mellom kollektivtransport og andre fylkeskommunale formål. Å kompensere og eventuelt inndra midler i takt med svingninger i priser på innsatsfaktorer, ville undergrave fylkeskommunens selvstendighet, med rett og plikt til å prioritere egne midler.
Regjeringen er svært opptatt av å sikre kommunene og fylkeskommunene økonomi til å gi innbyggerne et godt tilbud. Rammetilskuddene over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett har derfor blitt økt kraftig under denne regjeringen. Dette skal bl.a. gi kommunene/fylkeskommunene mulighet til å utvikle gode tilbud på transportområdet. De siste måneders fall i råoljepris - og dermed drivstoffpris - er også positivt for kollektivtransportsektoren.
I tillegg til midlene som bevilges gjennom rammetilskuddet, kan fylkeskommunene søke Samferdselsdepartementet om øremerkede kollektivmidler fra en eller flere av tilskuddsordningene på Samferdselsdepartementets budsjett. Ordningene er delvis innført, delvis styrket, under denne regjeringen:
Gjennom fylkeskommunene kan de største byområdene søke midler fra belønningsordningen for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk. Denne ordningen ble innført i 2004, med en bevilgning på 100 mill kr. For 2009 er bevilgningen 323 mill kr. Ordningen har som formål å påvirke transportutviklingen i de største byområdene slik at flere velger kollektivtransport framfor egen bil. Det er en forutsetning at midlene benyttes til å bedre kollektivtransportens konkurranseevne overfor personbil, men ut over dette legges det ingen føringer på hva slags tiltak midlene kan finansiere.
I tillegg til å styrke kollektivtransporten i storbyområdene, styrker regjeringen kollektivtransporten i distriktene. I 2007 satte regjeringen i gang programmet bedre kollektivtransport i distriktene. Bevilgningen til dette programmet er på 21 mill kr i 2009. Programmet er et samarbeid med fylkeskommunene, og alle fylkeskommuner inviteres til å søke. Målet er å gjennomføre tiltak for å vise hvordan kollektivtilbudet til reisende i distriktene, eller mellom distrikt og tettsted eller storby, kan styrkes gjennom mer effektiv samordning av ressurser og virkemidler.
Ordningen med tilskudd til tilgjengelighetstiltak er også rettet mot fylkeskommunene, og har som formål å stimulere arbeidet lokalt for bedre tilgjengelighet for funksjonshemmede til kollektivtrafikken. Også disse midlene benyttes til kollektivtiltak, og de fleste av tiltakene kommer alle passasjerer til gode. Det er avsatt 56 mill kr til ordningen i 2009.
Regjeringen vil fortsette arbeidet med å styrke det generelle økonomiske handlingsrommet for kommuner og fylkeskommuner. Regjeringen vil også videreføre satsingen på kollektivtransport. Når det gjelder prioritering mellom de ulike lokale tilbudene, mener jeg fylkeskommunen sammen med kommunale myndigheter er best egnet til å vurdere hva slags kollektivtilbud som er best for innbyggerne lokalt. I dette ligger også å prioritere slik at kollektivtilbudet samlet sett blir best mulig innenfor de disponible rammene. Jeg mener dette er en riktig tilnærming, og ønsker ikke noen sterkere styring av fylkene på dette området.