Skriftlig spørsmål fra Åse Gunhild Woie Duesund (KrF) til arbeids- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:518 (2008-2009)
Innlevert: 13.01.2009
Sendt: 13.01.2009
Besvart: 21.01.2009 av arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje Andersen

Åse Gunhild Woie Duesund (KrF)

Spørsmål

Åse Gunhild Woie Duesund (KrF): Hva bør være en maksimal tidsfrist for behandling av søknad om uførepensjon når personer det gjelder ikke har egen inntekt eller mottar offentlige stønader, og hva kan gjøres for å sikre at alle får behandlet søknad om uførepensjon innen maksimum 4 + 4 måneder?

Begrunnelse

Jeg er blitt kontaktet angående en konkret sak ved et Nav-kontor i Oslo vedr. en person som ble arbeidsufør for en del år tilbake, og deretter, fram til 2007 mottok attføringspenger. Etter dette har vedkommende, etter de opplysninger jeg har fått, ikke mottatt noen offentlig stønad, men levd på oppsparte midler, som nå imidlertid er oppbrukt.
For mer enn 8 måneder siden ble det fra vedkommendes lege sendt inn søknad om uførepensjon. Saken er fortsatt ikke behandlet, og vedkommende har heller ikke mottatt noen informasjon om når søknaden kan tenkes å bli behandlet.
Da Stortinget nylig behandlet Ot.prp. nr. 4 (2008-09), jf. Innst. O nr. 28 (2008-09), gav et flertall (alle uten FrP og KrF) støtte til Regjeringens forslag om at det burde være en tidsbegrensning på 4 + 4 måneder for å motta arbeidsavklaringspenger i påvente av at søknad om uførepensjon skulle behandles. Flertallet uttalte i den forbindelse:

"Det er imidlertid også viktig at en innen rimelig tid får avklart om en har krav på uførepensjon. En begrensning i hvor lenge den midlertidig ytelsen skal kunne gis på slike vilkår, vil kunne bidra til at søknaden blir behandlet innen rimelig tid."

Jeg gjør oppmerksom på at i den konkrete saken har vedkommende ikke mottatt arbeidsavklaringspenger eller de ytelser som arbeidsavklaringspenger er ment å erstatte.
Men det gjør tidsaspektet i en slik sak enda mer presserende.

Dag Terje Andersen (A)

Svar

Dag Terje Andersen: Saksbehandlingstidene for de ulike ytelsene i Arbeids- og velferdsetaten varierer noe. For uførepensjon er etatens krav til saksbehandling (normtid) fire måneder. I desember 2008 var den faktiske normtiden i gjennomsnitt drøye seks måneder. I enkelte fylker var den noe høyere.
En slik økning i saksbehandlingstiden er ikke ønskelig, og det ble i fjor registrert vekst i restanser og saksbehandlingstid også på en del andre områder enn uførepensjon. Jeg tok derfor initiativ til en midlertidig og målrettet administrativ styrking av Arbeids- og velferdsetaten. Alt i alt ble ressurser til personell styrket med 100 mill. kroner i 2008 for å bygge ned restanser og redusere saksbehandlingstiden. Denne styrkingen er videreført i 2009. Den administrative styrkingen har bidratt til at restansene har gått ned, selv om restansene som forventet økte noe i desember som følge av innfasing av ny IKT-løsning for pensjoner.
Departementet er opptatt av at saksbehandlingstiden er så kort som mulig. Etter departementets vurdering vil det imidlertid neppe være hensiktsmessig å innføre krav om maksimale saksbehandlingstider, blant annet fordi det kan være andre grunner enn etatens saksbehandlingskapasitet som ligger til grunn for at enkelte saker tar tid (eksempelvis at etaten ikke har fått de opplysninger som trengs). For å unngå at brukerne står uten ytelse ved overgangen mellom attføringspenger og uførepensjon har Stortinget derimot nylig vedtatt en tidsamme for arbeidsavklaringspenger mens en venter på å få behandlet søknad om uførepensjon på 4 + 4 måneder. Denne lovendringen forventes å tre i kraft 1.10.2009. For å avhjelpe situasjonen i mellomtiden har departementet i forskrift utvidet dagens ordning med 8 + 8 ukers regelen knyttet til attføringspenger, slik at det kan gis attføringspenger i inntil åtte måneder mens en venter på å få behandlet en søknad om uførepensjon. Dette gjør at flere søkere kan motta en ytelse i ventetiden på avgjørelsen av et uførekrav. Dette åpner igjen for at personer uten egen inntekt eller offentlig stønad i større grad kan håndteres utenom kø, slik det er gitt administrative føringer om.