Vera Lysklætt (V): I Finnmark Dagblad belyses 10.01.09 en sak fra Sørøya i Finnmark, hvor den ene av to brødre har fått innvilget en søknad om krigspensjon mens den andre har fått avslag på sin søknad. De var 7 og 11 år da de i 1944 måtte rømme fra tyskerne for bl.a. å oppholde seg i huler på øya. Dette virker helt urimelig da begge brødrene oppholdt seg sammen under krigen og dermed må ha hatt de samme traumatiske opplevelsene i forbindelse med dette.
Hvordan er det mulig at to så like søknader om krigspensjon kan bli behandlet så ulikt som dette?
Begrunnelse
Viser i denne forbindelse til Stortingets behandling av Dokument nr. 8:64 (2006-2007) og brev fra arbeids- og inkluderingsministeren i forbindelse med denne saken.