Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:564 (2008-2009) Innlevert: 22.01.2009 Sendt: 22.01.2009 Besvart: 28.01.2009 av utenriksminister Jonas Gahr Støre
Jan Tore Sanner (H): Jeg viser til mitt spørsmål i spørretimen 21. januar om utenriksministerens beslutning om ikke å slutte seg til EU sin fordømmelse av henrettelsen av den kinesiske professoren Wo Weihan. I spørretimen ble det svart at: "Norge er og skal fortsatt være en synlig motstander av alle former fordødsstraff." Men: "I dette tilfellet tillot ikke tiden at vi kunne gjøre en egen vurdering." Når man nå har fått mer tid, vil utenriksministeren ta selvkritikk for at Norge ikke reagerte på Kinas åpenbare brudd på menneskerettighetene?
Jonas Gahr Støre: Jeg finner ikke dekning for å si at Norge ikke reagerer på dødsstraff og menneskerettighetsbrudd i Kina. Norge er glassklare i sitt syn på dødsstraff, vi er i mot, alltid. Det er et sterkt beklagelig forhold at de fleste dødsstraffer i verden gjennomføres i Kina. Norge tar avstand fra alle dødsstraffer uansett hvor i verden de finner sted – på prinsipielt grunnlag og i en lang rekke tilfeller gjennom protester mot enkeltsaker. Vi gjør det alene og sammen med andre land. Det sier seg selv at det ikke er mulig å reagere på samtlige dødsstraffer. Derfor er det så viktig at vi har en klar og tydelig prinsipiell holdning.At praktiske omstendigheter i tilfellet dødsstraffen mot Wo Weihan ikke gjorde det mulig for Norge å slutte seg til EUs fordømmelse av henrettelsen, endrer ikke på det åpenbare faktum. Norge fordømmer denne som alle andre henrettelser.I denne konkrete saken fikk Norge seg forelagt EU’s protest på meget kort varsel. Henvendelsen manglet informasjon om EUs beslutningsgrunnlag for protesten, nemlig at rettsprosessen mot Wo Weihan var i strid med internasjonale standarder. I slike tilfeller legger vi vekt på å kunne gjennomgå grunnlaget for protesten. Den samme vurderingen lå bak vår beslutning høsten 2008 om ikke å slutte oss til et EU-innlegg i OSSE i protest mot en planlagt henrettelse i USA. Men jeg gjentar; Norges linje i tilfellet dødsstraffer er en konsekvent fordømmelse av dødsstraff som straffemetode. Innsats mot dødsstraff er med en sentral del av vår innsats for menneskerettighetene. Arbeidet vanskeliggjøres av at det ikke finnes et generelt folkerettslig forbud mot dødsstraff. Flere menneskerettighetskonvensjoner forbyr dødsstraff, men det folkerettslige utgangspunkt er at dette forbudet kun er bindene for de stater som har sluttet seg til konvensjonene. Hvert år henrettes tusenvis av mennesker på verdensbasis. Svært mange av disse etter mangelfulle rettsprosesser. I en slik virkelighet må vår innsats være målrettet om den skal være effektiv. Dette er bakgrunnen for at vi tar opp dødsstraff i politiske samtaler og i multilaterale fora der vår påvirkning kan utvirke større, mer strukturelle endringer. Det er også bakgrunnen for at vi reagerer i særskilte individuelle saker. Regjeringens linje er at Norge skal protestere mot planlagte eller gjennomførte henrettelser av mindreårige, gravide eller strafferettslig utilregnelige personer, eller der henrettelsen skjer på en særlig inhuman måte, eksempelvis ved steining. Vi har tidligere reagert overfor blant annet både Iran og USA i saker som omhandler mindreårige. USA har nå gjennomført stans i henrettelser av mindreårige, mens vi senest denne uken overbrakte vår protest overfor Iran da en ung mann ble henrettet som følge av en forbrytelse begått da han var 17 år. I individuelle saker som ikke omfatter disse gruppene, f.eks. der EU legger til grunn at rettsprosessen mot dødsdømte har vært i strid med internasjonale standarder, har vi ikke en fast praksis for tilslutning. En viktig grunn til dette er at slike saker krever en individuell vurdering av både fakta og rettslige forhold. Norge velger også noen ganger å ikke slutte seg til protester om vi anser at vi ikke har nok kjennskap til fakta i saken og/eller EUs vurderinger. Korte tidsfrister har gjort at mulighetene for selvstendig vurdering i noen saker i realiteten har vært små. Ellers vil jeg minne om at dødsstraff er et fast tema i Norges menneskerettighetsdialog med Kina. Kina er derfor godt kjent med vårt syn på dødsstraff. Statssekretær Johansen tok opp dødsstraff med sin motpart senest under det siste møtet i oktober i fjor. Som ledd i vår strategi om å bruke både bilaterale samtaler og multilaterale fora for å stoppe bruk av dødsstraff, vil dødsstraff også være ett av de forhold vi vil ta opp i forbindelse med Kinas universelle periodisk eksaminasjon i FNs Menneskerettighetsråd 9. februar i år. Når det gjelder vårt samarbeid med EU har jeg instruert vår EU-delegasjon i Brussel om å undersøke nærmere hvilke kriterier EU legger til grunn ved utvelgelse av individuelle saker der protest skal overbringes, hvilke undersøkelser EU gjennomfører for å verifisere slike saker og hvilke krav de setter til verifikasjon før det bli besluttet å protestere. På bakgrunn av denne informasjonen vil vi forhåpentligvis i enda større grad kunne slutte oss til EUs protester på feltet i fremtiden. Jeg vil imidlertid understreke at vårt behov for informasjon i den enkelte sak vil ligge fast. Vi ser det som grunnleggende at vi har en politikk som gir oss troverdighet og et grunnlag for å begrunne våre holdninger i konkrete saker.