Skriftlig spørsmål fra Kari Kjønaas Kjos (FrP) til arbeids- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:603 (2008-2009)
Innlevert: 28.01.2009
Sendt: 29.01.2009
Besvart: 04.02.2009 av arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje Andersen

Kari Kjønaas Kjos (FrP)

Spørsmål

Kari Kjønaas Kjos (FrP): Mener arbeids- og inkluderingsministeren at det er riktig at permitteringsregler som kun er fremforhandlet mellom to organisasjoner skal legges til grunn for NAVs saksbehandling av permitteringsspørsmål så lenge ikke alle arbeidsgivere/arbeidstakere har hatt mulighet til å påvirke eller uttale seg om denne avtalen?

Begrunnelse

Permittering innebærer at arbeidstakeren er midlertidig helt eller delvis løst fra sin arbeidsplikt på grunn av innskrenkning i driften eller arbeidsstans bestemt av arbeidsgiver i samarbeid med arbeidstakerorganisasjonene. Jeg er blitt gjort kjent med at når det gjelder permitteringsreglene for arbeidstakere forholder NAV seg til en fremforhandlet hovedavtale mellom Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) og Landsorganisasjonen (LO). Denne avtalen legger NAV til grunn for sin behandling av permitteringsreglene i saker som omhandler arbeidstakere eller arbeidsgivere som er tilsluttet andre organisasjoner eller som har valgt og ikke være organisert.

Dag Terje Andersen (A)

Svar

Dag Terje Andersen: Jeg er av den oppfatning at Arbeids- og velferdsetaten bør ha klare regler for sin saksbehandling i permitteringssaker. Det er viktig at dagpengeregelverket følger alminnelige trygderettslige prinsipper om likebehandling og forutsigbarhet. Vi kan derfor ikke ha et skjønnspreget regelverk, hvor skjønnet omfatter permitteringsløsninger som en lokalt kommer fram til. Permitteringsregler som kun er fremforhandlet av partene i arbeidslivet, bør derfor ikke alene legges til grunn for Arbeids- og velferdsetatens saksbehandling av permitteringssaker.
Adgangen til å permittere og de nærmere vilkårene for permittering er ikke lovfestet, men kan følge av tariffavtale, individuell arbeidsavtale eller utviklet sedvanerett. Partene i arbeidslivet har i Hovedavtalen nedtegnet bestemmelser om permittering. Disse har dannet mønster for praksis også utenfor avtalens område.
Arbeids- og velferdsetaten tar ikke stilling til om arbeidsgiver har adgang til å permittere. Dette er et forhold mellom arbeidsgiver og arbeidstaker som myndighetene ikke har ønsket å fortolke eller begrense.
Staten har ved folketrygdlovens kap. 4 om dagpenger under arbeidsløshet og lønnspliktsloven tatt ansvar for en del av de økonomiske konsekvensene av permittering. Arbeids- og velferdsetatens oppgaver i forbindelse med permitteringer vil bl.a. være å gi generell informasjon og veiledning om lønnspliktloven, avklare når lønnspliktperioden inntrer og opphører, gi orientering om arbeidsmarkedstiltak til permitterte, gi orientering om rettigheter og plikter vedrørende dagpenger under arbeidsløshet og behandle søknad om dagpenger.
I folketrygdloven, med tilhørende forskrifter, er det stilt bestemte vilkår for at en skal kunne få dagpenger. I og med at adgangen til permittering ikke er lovfestet, er det ikke gitt at det vil være samsvar mellom grunnlaget for en permittering sett fra partenes side og retten til dagpenger. All permittering vil dermed ikke gi rett til dagpenger. Hvorvidt en permittert arbeidstaker vil ha rett til dagpenger, er bl.a. avhengig av om vedkommende fyller de generelle vilkårene for rett til dagpenger. I tillegg må permitteringen skyldes mangel på arbeid eller andre forhold som arbeidsgiveren ikke kan påvirke, og arbeidsgiveren må være uten egen skyld i at det er nødvendig å permittere. Ved vurderingen av hva som er årsaken til permitteringen vil Arbeids- og velferdsetatens ta utgangspunkt i permitteringsvarselet eller protokoll fra møter mellom bedriftsledelse og tillitsvalgte.