Skriftlig spørsmål fra Ingrid Skårmo (FrP) til fornyings- og administrasjonsministeren

Dokument nr. 15:608 (2008-2009)
Innlevert: 28.01.2009
Sendt: 29.01.2009
Besvart: 06.02.2009 av fornyings- og administrasjonsminister Heidi Grande Røys

Ingrid Skårmo (FrP)

Spørsmål

Ingrid Skårmo (FrP): Den 22. juni 2007 ble det i forbindelse med en sak i Aust-Agder Fylkesting angående kjøp av fremtidige rutetjenester fremmet ønske om legalitetskontroll fra FrPs fylkesgruppe i Aust-Agder, da man var i tvil om lovligheten av vedtaket som ble fattet. I dag er vi kommet til 28. januar 2009 og svaret er fremdeles ikke kommet.
Synes statsråden dette er godt nok?

Begrunnelse

I Aust-Agder Fylkesting juni 2007 ble sak om fremtidig kjøp av rutetjenester behandlet.
Etter at vedtaket var fattet, ble følgende vedtak fremmet på vegne av Fremskrittspartiet som ønsket legalitetskontroll av vedtaket med hensyn til:
Regler for offentlige innkjøp.
Direktiver for EØS på området.
Kontraktens varighet og en eventuell gyldighet etter opphør av Aust-Agder fylkeskommune 1/1-2010.
Saken ble sendt Kommunal- og Regionaldepartementet. Etter et par uker kom dokumentet i retur da hele FrP-gruppen måtte undertegne. Man fikk da også beskjed om å svare innen 3 uker, noe som selvfølgelig ble overholdt.
Vi fikk også da beskjed om at Fornyings- og administrasjonsdepartementet var riktig adresse. Uker og måneder har gått og Aust-Agder Fylkeskommune har gjentatte ganger purret på saken uten å ha fått et endelig svar.
Den 26.09.08 ble det i Fylkestinget i Aust-Agder inngått nye avtaler med rutebilselskapene 2009-2012, men da svaret fra departementet angående lovlighetskontrollen ennå ikke er ferdigbehandlet, er resultatet av deres svar lagt inn som et forbehold til avtalen.
Iflg. Riksrevisjonen er brudd på regelverket om offentlig anskaffelse meget alvorlig. Jeg synes derfor det er rart at dette svaret blir nedprioritert.

Heidi Grande Røys (SV)

Svar

Heidi Grande Røys: Lovlighetskontrollen vedrører primært spørsmålet om fylkeskommunens kjøp av tjenester utgjør et ordinært tjenestekjøp som omfattes av anskaffelsesregelverket. Aust-Agder fylkeskommune har selv antatt at dette er en såkalt tjenestekonsesjonskontrakt. Fylkeskommunen viser til at regelverket ikke omfatter slike tjenestekonsesjons-kontrakter.

En tjenestekonsesjonskontrakt er kjennetegnet ved at konsesjonsinnehaveren må ha en risiko for å sikre inntjening til å etablere og drive tjenesten. Denne risikoen må være reel. Dette er likevel ikke til hinder for at den offentlige oppdragsgiver som tildeler konsesjonskontrakten, delvis bidrar med vederlag for at tjenesten blir utført.

I den konkrete saken fra Aust-Agder fylkeskommunen må spørsmålet om kjøpet av rutetjenester er omfattet av anskaffelsesregelverket, derfor vurderes ut fra om leverandørene har en reell risiko for å sikre inntjening til å utføre tjenesten.

Kravet om lovlighetskontroll ble etter forutgående korrespondanse med Kommunal- og regionaldepartementet, lovlig fremsatt 3. januar 2008.

Fornyings- og administrasjonsdepartementet fikk oversendt saken ved brev av 18. januar 2008 fra Kommunal og regionaldepartementet. Ved brev til fylkeskommunen av 10. september 2008 ga Fornyings- og administrasjonsdepartementet sin foreløpige juridiske forståelse av saken. Samtidig bad departementet fylkeskommunen om ytterligere dokumentasjon i saken.

Aust-Agder fylkeskommune har 5. november 2008 sendt den ytterligere etterspurte dokumentasjon til Fornyings- og administrasjonsdepartementet. Saken ligger nå til vurdering i departementet.

Det er naturligvis beklagelig at departementet ennå ikke har truffet vedtak om lovlighetskontrollspørsmålet. Jeg ser også at det er uheldig at departementets vedtak ikke foreligger før fylkeskommunen må inngå nye avtaler.

Det er imidlertid viktig å være oppmerksom på at et vedtak i en sak om lovlighetskontroll kan være inngripende. Dersom departementet finner at fylkeskommunen har gjort slike feil at avgjørelsen er ugyldig, skal departementet ifølge kommunelovens § 59 oppheve fylkeskommunens avgjørelse. Det betyr at det i slike saker må foretas en grundig vurdering av de faktiske og juridiske omstendighetene. En viss saksbehandlingstid er derfor påkrevd.

I denne konkrete saken er vurderingstemaet særlig utfordrende. Sondringen mellom ordinære tjenestekontrakter og tjenestekonsesjoner er vanskelig. Dette kommer blant annet til uttrykk ved en rekke saker ved EF-domstolen om dette spørsmålet.

Jeg viser også til at EU-kommisjonen overveier å foreslå ny lovgivning om tildeling av konsesjonskontrakter. I den forbindelse er sondringen mellom ordinære tjenestekontrakter og tjenestekonsesjoner et sentralt diskusjonstema, herunder når risikoen skal anses for å være gått over på leverandøren.