Skriftlig spørsmål fra Robert Eriksson (FrP) til arbeids- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:653 (2008-2009)
Innlevert: 05.02.2009
Sendt: 06.02.2009
Besvart: 13.02.2009 av arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje Andersen

Robert Eriksson (FrP)

Spørsmål

Robert Eriksson (FrP): Adressa og NRK Trøndelag meddelte den 22. januar då., at Styret og Husforeningen i ENOVA hadde kommet til enighet i den omtalte arbeidsmiljø- og varslingssaken. Det er liten tvil om at saken har vært belastende for flere parter.
Mener statsråden det eksisterer gode nok interne rutiner for varsling i statsforetak, både generelt og i ENOVA spesielt?

Begrunnelse

Styret og Husforeningen i ENOVA har nå kommet til enighet i den omtalte og svært betente arbeidsmiljø- og varslingssaken i statsforetaket ENOVA.
I følge media fikk verneombudet og tillitsvalgt beskjed fra styret om at de måtte dokumentere grunnlaget for varslet til styret i ENOVA, i stedet for at de selv undersøkte de forhold som var påpekt. I tillegg fikk verneombudet og tillitsvalgt beskjed om å trekke varslet, dersom det ikke kunne dokumenteres. I arbeidsmiljølovens § 2-4 heter det:
(1) Arbeidstaker har rett til å varsle om kritikkverdige forhold i virksomheten.
(2) Arbeidstakers fremgangsmåte ved varsling skal være forsvarlig. Arbeidstaker har uansett rett til å varsle i samsvar med varslingsplikten eller virksomhetens rutiner for varsling. Det samme gjelder varsling til tilsynsmyndigheter eller andre offentlige myndigheter
(3) Arbeidsgiver har bevisbyrden for at varsling har skjedd i strid med denne bestemmelsen.
Videre heter det i § 3-6 Plikt til å legge forholdene til rette for varsling.
Arbeidsgiver skal, i tilknytning til det systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet, utarbeide rutiner for intern varsling eller sette i verk andre tiltak som legger forholdene til rette for intern varsling om kritikkverdige forhold i virksomheten i samsvar med § 2-4, dersom forholdene i virksomheten tilsier det.
Med tanke på at ENOVA-saken har versert i media siden høsten 2007, kan mye tyde på at arbeidsgiver ikke har utarbeidet rutiner for intern varsling eller ikke har iverksatt nødvendige tiltak som kunne legge forholdene til rette for den interne varslingen.
Undertegnede vil påpeke at det er bra at partene nå har kommet til enighet, noe som vil kunne skape den nødvendige ro både for de ansatte og ledelsen i organisasjonen. Men undertegnede vil også understreke viktigheten av at man trekker nødvendig lærdom av denne saken. Det vil derfor være viktig at statsforvaltningen gjennomgår sin praksis, slik at gode nok rutiner blir etablert i fremtiden. Dette gjelder naturlig nok ikke bare ENOVA, men alle statsforetak.

Dag Terje Andersen (A)

Svar

Dag Terje Andersen: I de senere år har det vært stort fokus på varsling og på å legge til rette for at varsling om kritikkverdige forhold i virksomheter kan skje på en forsvarlig måte.
Arbeidstakers adgang til å varsle er i dag regulert i arbeidsmiljøloven § 2-4, som trådte i kraft 1. januar 2007. Etter denne bestemmelsen har arbeidstaker en rett til å varsle om kritikkverdige forhold i virksomheten. I forarbeidene til bestemmelsen (Ot. prp. nr. 84 (2004-2005)), fremgår det at et ”hovedformål med forslaget er å signalisere at varsling er både lovlig og ønskelig”.
Etter § 3-6 i arbeidsmiljøloven har arbeidsgiver plikt til å legge forholdene til rette for varsling. Arbeidsgiver skal utarbeide rutiner for intern varsling eller sette i verk andre tiltak som legger forholdene til rette for intern varsling om kritikkverdige forhold i virksomheten, dersom forholdene i virksomheten tilsier det. I forarbeidene er det presisert at de aller fleste virksomheter vil ha en slik plikt til å utarbeide interne varslingsrutiner eller på annen måte legge forholdene til rette for intern varsling. Det er kun unntaksvis at denne plikten ikke gjelder. Jeg legger til grunn at samtlige statsforetak har plikt til å legge til rette for intern varsling.
Når det gjelder hvorledes varslingen eventuelt skal foregå, er det lagt opp til at den enkelte virksomheten – i samarbeid med de ansatte – selv skal vurdere hvordan dette kan skje på en mest mulig hensiktsmessig måte, og på en måte som gir rom for å ta tak i og rette opp i eventuelle kritikkverdige forhold som måtte forekomme. Rutinene eller prosedyrene skal på denne måten være best mulig tilpasset de konkrete forholdene i virksomhetene, og det er derfor statsforetakene som må vurdere hvorledes det skal legges til rette for varsling i det enkelte foretak.
Lovreglene om varsling har som nevnt vært gjeldende siden januar 2007, og har slik sett fått virke i relativt kort tid. Etter hvert vil det være naturlig å evaluere regelverket for å se om det fungerer etter hensikten og om virksomhetene følger opp sitt ansvar etter loven. Jeg legger til grunn at virksomhetene jevnlig evaluerer sine egne tiltak på området, som ledd i sitt systematiske helse-,-miljø-, og sikkerhetsarbeid.