Skriftlig spørsmål fra Ib Thomsen (FrP) til kommunal- og regionalministeren

Dokument nr. 15:673 (2008-2009)
Innlevert: 09.02.2009
Sendt: 10.02.2009
Rette vedkommende: Miljø- og utviklingsministeren
Besvart: 16.02.2009 av miljø- og utviklingsminister Erik Solheim

Ib Thomsen (FrP)

Spørsmål

Ib Thomsen (FrP): Ser statsråden at rettssikkerheten til innbyggerne kan være truet når staten gir kommunen gratis retthjelp i en sak mot privatpersoner?

Begrunnelse

I en pågående sak i Nordland angående oppføring av et naust er det tvist mellom grunneierne og kommunen om oppføringens lovlighet. Saken begynte i 1999 og er fremdeles ikke avsluttet. Kommunen har i et saksfremlegg til Plan- og ressursutvalget opplyst at det er søkt om og fått innvilget gratis advokatbistand fra Direktoratet for Naturforvaltning i denne saken.
I Lov om fri rettshjelp § 4 Hvem kan få fri rettshjelp. Hvilken bistand kan dekkes, står det innledningsvis å lese:

”Fri rettshjelp gis til fysiske personer. Når særlige grunner taler for det, kan fri rettshjelp også gis til ideelle sammenslutninger."

Denne form for bistand til en offentlig instans kan vel ikke være korrekt bruk av statens midler. Motparten i saker der offentlige instanser mottar gratis advokatbistand burde vel også automatisk ha rett til tilsvarende gratis juridisk bistand. Rettsikkerheten til innbyggerne kan være truet når staten gir, som i dette tilfellet, en kommune gratis rettshjelp i en sak mot privatpersoner. Departementet har kanskje gjort en saksbehandlingsfeil i dette tilfellet.

Sørfold kommune i Nordland har gjennom en 10-årig periode en pågående tvist med grunneiere om oppføring av et naust. Grunneierne har gjennom sin advokat bedt om å få alle relevante dokumenter i saken tilsendt fra kommunen. Kommunen har ikke vært i stand til å finne/oversende all dokumentasjon fra saken. Saken har flere ganger vært oppe til politisk behandling i Plan- og ressursutvalget, der grunneierne ikke har vunnet frem med sin sak.
Saken har fra kommunens side vært behandlet både politisk og administrativt, før kommunen i november 2008 søkte Direktoratet for Naturforvaltning om gratis advokatbistand og fikk det innvilget. Grunneierne har etter hvert pådratt seg betydelige advokatutgifter i saken og frykter nå ytterligere store utgifter til advokatbistand i tiden fremover.
I Lov om fri rettshjelp fremgår det tydelig at det er fysiske personer, og ikke en offentlig instans som har mulighet til å få denne type bistand. I samme lov § 18 fremgår det at Høyesterett har myndighet til å innvilge fri saksførsel til andre enn fysiske personer. I denne sammenheng virker avgjørelsen om fri advokatbistand til en kommune underlig.

Erik Solheim (SV)

Svar

Erik Solheim: Det er et nasjonalt mål at strandsonen skal bevares som natur- og friluftsområde tilgjengelig for alle. Ordningen med juridisk bistand til kommunene er et av virkemidlene for å realisere målet om å sikre allmennhetens tilgang til strandsonen og til å ivareta allmenne interesser ellers, blant annet hensynet til natur og landskap.
Til tross for strenge regler fortsetter nedbyggingen av strandsonen. Det er nødvendig at kommunene har en bevisst strandsoneforvaltning for å unngå fortsatt nedbygging og privatisering av strandsonen. Det er en stor utfordring for kommunene å ivareta nasjonal politikk. Stortinget har derfor gjennom bevilgningsvedtak sett behovet for at kommuner med krevende juridiske problemstillinger knyttet til plan- og bygningsloven og friluftsloven, kan få tilgang på juridisk kompetanse av høy faglig kvalitet.
I statsbudsjettet for 2000 ble det på kap 1427 Direktoratet for naturforvaltning lagt inn en ekstrabevilgning på 2,8 mill. kr til ”juridisk bistand til kommunal sikring av allemannsretten”. Bevilgningen ble videreført for 2001 og 2002. Ordningen ble gjeninnført i 2006 under kap 1427 post 21 Spesielle driftsutgifter på DNs budsjett. Ordningen er videreført også for 2007, 2008 og 2009 gjennom bevilgninger over statsbudsjettet.
Som lokal planmyndighet og myndighet etter friluftsloven har kommunene ansvar for å kartlegge og følge opp eventuelle ulovligheter. Om kommunen besitter egen juridisk kompetanse, dekker utgifter til juridisk bistand selv eller får slike utgifter dekket av denne ordningen, har kun indirekte betydning for de som har gjennomført eller planlegger å gjennomføre tiltak i strandsonen.
Dersom det gjennom den juridiske bistanden til den enkelte kommune skulle bli avdekket forhold som fremstår som ulovligheter i forhold til plan- og bygningsloven, eller friluftsloven, vil kommunen ha ansvar for å forfølge saken videre. Dette gjøres da i henhold til plan- og bygningslovens og friluftslovens regler. I forhold til arbeidet som kommunen gjør, vil privatpersoner få partsstatus etter gjeldende regler i forvaltningsloven og plan- bygningsloven.
Den som er part vil blant annet få anledning til å uttale seg og kan påklage de vedtak som måtte bli fattet.
Det fremgår av forvaltningsloven § 17 at forvaltningsorganet skal påse at en sak er så godt opplyst som mulig før vedtak blir fattet. Dette er et sentralt forvaltningsrettslig prinsipp. Denne ordningen bidrar til at kommunene får et best mulig beslutningsgrunnlag når vedtak fattes. Kommunen har etter forvaltningsloven plikt til å undersøke forhold og opplysninger så vel til gunst som til skade for de involverte. Hvorvidt en slik juridisk utredning vil være til gunst eller skade for tiltakshaver, vil variere fra sak til sak.
Ordningen er ikke regulert av ”Lov om fri rettshjelp”. Fri rettshjelp er en sosial støtteordning med formål å sikre nødvendig juridisk bistand til personer som ikke selv har økonomiske forutsetninger for å ivareta et rettshjelpsbehov av stor personlig og velferdsmessig betydning. Den jussbistanden som ytes til kommunene gjennom denne ordningen, består i å utrede krevende saker, der kommunen selv ikke har juridisk kompetanse. I de tilfeller hvor en kommune velger å bringe en sak inn for retten, ytes det ikke bistand gjennom ordningen til dette.
Ordningen bidrar etter vårt syn til å sette kommunene bedre i stand til å gjennomføre og overholde de forpliktelser som følger av lov og nasjonale målsettinger. Kommunene får bistand til å klargjøre juridiske rettigheter og plikter uten at man griper inn i lokal skjønnsutøvelse.