Skriftlig spørsmål fra Robert Eriksson (FrP) til arbeids- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:688 (2008-2009)
Innlevert: 11.02.2009
Sendt: 12.02.2009
Besvart: 23.02.2009 av arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje Andersen

Robert Eriksson (FrP)

Spørsmål

Robert Eriksson (FrP): Frilanstolker for døve og hørselshemmede har som ikke ansatte arbeidstakere fra 1970-tallet, utført tolketjenester med hjemmel i folketrygdloven.
Kan statsråden gi et begrunnet svar på hvorfor denne yrkesgruppen ikke har fått inngå en takseringsavtale med rett til årlige forhandlinger, og vil statsråden sørge for at Tolkeforbundet, som organiserer denne gruppen, får inngå en takseringsavtale innen 1. oktober 2009 med iversetting i Statsbudsjettet fra 1. januar 2010?

Begrunnelse

Døvblinde, døve, døvblitte og tunghørte bruker tegnspråk/ledsager og skrivetolker for å kunne ha et aktivt og meningsfylt liv, med aktiv deltakelse der spørsmål vedrørende deres grunnleggende behov blir berørt. Eksempler på dette er legebesøk, møter på arbeidsplass, og utdanning, samt ved ulike kulturelle, religiøse, familiære og sosiale aktiviteter der det er naturlig å delta.
Tolketjenesten til disse gruppene har vært forankret i folketrygdloven siden 1972. I sin spede begynnelse kun ved tolking ved legebesøk og på sykehus og senere ved utdanning på attføring. Fra 1981 har hørselshemmede, og fra 1986 døvblinde, hatt rett til tolk slik vi kjenner rettighetene i folketrygden i dag.
Frilanstolkene har vært i virksomhet siden 1970-tallet. Midt på 1990-tallet ble tjenesten organisert som en landsdekkende tolketjeneste, ved hjelpemiddelsentralen, og det ble opprettet faste stillinger for tolker.
Om lag halvparten av tjenestetilbudet dekkes av fast ansatte tolker, og den andre halvparten av frilanstolker.
Frilanstolker har vist misnøye med ulike sider ved sine arbeidsvilkår, og spesielt dette at de etter over 30 års virke, forankret i folketrygdloven, fremdeles ikke har fått inngå noen avtale om årlig forhandlinger om spørsmål vedrørende sine lønns- og arbeidsforhold. Dette resulterte i at gruppen la ned arbeidet fra 19. januar til 3. februar 2009, med en rekke alvorlige konsekvenser for hørselshemmede og døvblinde.

Dag Terje Andersen (A)

Svar

Dag Terje Andersen: Stønad til tolkehjelp for hørselshemmede og til tolke- og ledsagerhjelp for døvblinde er fastsatt i et takstsystem. I § 2 i forskrift om stønad til tolkehjelp for hørselshemmede (F15.04.1997 nr 320) heter det at stønaden gis etter ”takster fastsatt av Arbeids- og inkluderingsdepartementet”. Takstene må vedtas av Stortinget som en del av stønadsbudsjettet for personer med nedsatt funksjonsevne, og departementet har derfor ikke anledning til å gjøre endringer i takstene utenom budsjettet.

Mangelen på et etablert system for lønnsreguleringer for frilanstolker, kan dels begrunnes med begrensninger i dagens regelverk og budsjettstruktur. Noe av forklaringen ligger også i at hovedfokuset på området i stor grad har vært knyttet til utvidelsen av brukernes rettigheter. Historisk sett var det dessuten gjerne den hørselshemmede familie og venner som tok tegnspråkkurs, og deretter ble godkjente tolker. Først i 1989 fikk man en 1-årig heltidsutdanning av tolker for hørselshemmede, og i 2002 en profesjonell tolkeutdanning i Oslo i form av et 3-årig bachelorstudium. Det er altså både snakk om en ung utdanning og ung yrkesgruppe.

Frilanstolker er selvstendige oppdragstakere som i stor grad selv velger hvilke oppdrag de vil ta. Siden januar 2008 har frilanstolkens lønn blitt hevet med til sammen 4 lønnstrinn i de to siste statsbudsjettene. Dette tilsvarer en økning i brutto årslønn på 31 200 kroner.

På bakgrunn av forslagene i Arbeids- og velferdsdirektoratet tolkeutredning fra 2008 har departementet nå til behandling alternative løsninger for utforming av et nytt takstsystem for frilanstolker.