Robert Eriksson (FrP): Frilanstolker for døve og hørselshemmede har som ikke ansatte arbeidstakere fra 1970-tallet, utført tolketjenester med hjemmel i folketrygdloven.
Kan statsråden gi et begrunnet svar på hvorfor denne yrkesgruppen ikke har fått inngå en takseringsavtale med rett til årlige forhandlinger, og vil statsråden sørge for at Tolkeforbundet, som organiserer denne gruppen, får inngå en takseringsavtale innen 1. oktober 2009 med iversetting i Statsbudsjettet fra 1. januar 2010?
Begrunnelse
Døvblinde, døve, døvblitte og tunghørte bruker tegnspråk/ledsager og skrivetolker for å kunne ha et aktivt og meningsfylt liv, med aktiv deltakelse der spørsmål vedrørende deres grunnleggende behov blir berørt. Eksempler på dette er legebesøk, møter på arbeidsplass, og utdanning, samt ved ulike kulturelle, religiøse, familiære og sosiale aktiviteter der det er naturlig å delta.
Tolketjenesten til disse gruppene har vært forankret i folketrygdloven siden 1972. I sin spede begynnelse kun ved tolking ved legebesøk og på sykehus og senere ved utdanning på attføring. Fra 1981 har hørselshemmede, og fra 1986 døvblinde, hatt rett til tolk slik vi kjenner rettighetene i folketrygden i dag.
Frilanstolkene har vært i virksomhet siden 1970-tallet. Midt på 1990-tallet ble tjenesten organisert som en landsdekkende tolketjeneste, ved hjelpemiddelsentralen, og det ble opprettet faste stillinger for tolker.
Om lag halvparten av tjenestetilbudet dekkes av fast ansatte tolker, og den andre halvparten av frilanstolker.
Frilanstolker har vist misnøye med ulike sider ved sine arbeidsvilkår, og spesielt dette at de etter over 30 års virke, forankret i folketrygdloven, fremdeles ikke har fått inngå noen avtale om årlig forhandlinger om spørsmål vedrørende sine lønns- og arbeidsforhold. Dette resulterte i at gruppen la ned arbeidet fra 19. januar til 3. februar 2009, med en rekke alvorlige konsekvenser for hørselshemmede og døvblinde.