Skriftlig spørsmål fra Jan-Henrik Fredriksen (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:703 (2008-2009)
Innlevert: 12.02.2009
Sendt: 13.02.2009
Besvart: 24.02.2009 av helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen

Jan-Henrik Fredriksen (FrP)

Spørsmål

Jan-Henrik Fredriksen (FrP): Undertegnede viser til at estimater fra statens strålevern anslår at 300 lungekrefttilefeller i året skyldes radon.
Kan statsråden redegjøre for hvordan han anslår at ressursbruken knyttet til stråleskader er riktig prioritert, og videre om han ønsker å gjennomføre konkrete tiltak for å få ned antallet skader som skyldes radon i Norge?

Begrunnelse

Undertegnede viser til at en mer aktiv kamp mot byggemønsteret og plasseringen av våre boliger kunne reddet mange liv i Norge slik at radonrelaterte sykdommer ville reduseres, og at dermed den totale helsetilstanden vil forbedres i landet vårt. Det bes derfor om statsrådens redegjørelse knyttet til hvorvidt han ønsker å gjennomføre ytterligere tiltak for å bekjempe sykdom relatert til radonstråling.

Bjarne Håkon Hanssen (A)

Svar

Bjarne Håkon Hanssen: Jeg er enig i at det er et potensial for å forebygge sykdom relatert til radon. Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) er radon den viktigste årsak til utvikling av lungekreft etter aktiv røyking. Det er anslått at radon i boliger er en medvirkende årsak til om lag 300 lungekreftdødsfall årlig i Norge. Det betyr at radon er en alvorlig helserisiko, og at det må iverksettes tiltak for å senke radonkonsentrasjonene i alle typer bygninger og lokaler i Norge.

Det er Statens strålevern som er helsemyndighetenes fagetat innen strålevern. Strålevernet anvender anslagsvis 10 prosent av de ressursene som er tildelt over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett til radonspørsmål. I tillegg er Helsedirektoratet og Nasjonalt folkehelseinstitutt involvert i arbeidet. Jeg mener imidlertid at det er behov for å styrke arbeidet gjennom å vurdere nye og mer effektive virkemidler for å redusere eksponeringen for radon.

Dette er bl.a. bakgrunnen for at Helse- og omsorgsdepartementet høsten 2007 satte ned en tverrsektoriell arbeidsgruppe som ser på hvordan vi kan løse radonutfordringen i Norge. For første gang samarbeider flere departementer og etater for å utarbeide samordnende tiltak og løsninger på radonproblemet. Arbeidsgruppen har utredet metoder og strategier og foreslått konkrete tiltak som kan bidra til å redusere befolkningens eksponering for radon i bo- og arbeidsmiljø.

Følgende etater og departementer er representert i arbeidsgruppen:

Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Miljøverndepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Statens strålevern, Statens byggtekniske etat, Husbanken, Arbeidstilsynet, Statens arbeidsmiljøinstitutt, Nasjonalt folkehelseinstitutt, Helsedirektoratet og Oslo kommune.

Arbeidsgruppen har hatt som oppgave å frembringe oversikt over, gjennomgå lover og forskrifter som direkte eller indirekte omfatter bestemmelser knyttet til radonproblema-tikken, og forslå endringer som kan styrke og effektivisere radonarbeidet.

Arbeidsgruppen har videre vurdert virkemidler som kan stimulere til at kommunene gjennomfører nødvendige kartlegginger for å skaffe bedre oversikt over problem-omfang og identifiserer radonutsatte områder, og at det gjennomføres flere målinger og tiltak mot radon i bygg.

Arbeidsgruppen har rettet særlig fokus mot effektive tiltak i sammenheng med oppføring av nye bygninger, både når det gjelder plassering og byggtekniske krav til boligene. Over tid vil denne typen virkemidler kunne medføre en reduksjon av radonkonsentrasjonen i den samlede boligmassen i Norge.

Jeg tar sikte på å legge fram en samlet strategi – basert på arbeidsgruppens rapport - for å senke radonkonsentrasjonene i norske bygninger innen sommeren 2009.