Skriftlig spørsmål fra Ulf Isak Leirstein (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:708 (2008-2009)
Innlevert: 13.02.2009
Sendt: 13.02.2009
Besvart: 18.02.2009 av finansminister Kristin Halvorsen

Ulf Isak Leirstein (Uav)

Spørsmål

Ulf Isak Leirstein (FrP): Dersom man har lån hos sin arbeidsgiver risikerer man å skatte av en fordel man ikke har.
Hva vil finansministeren foreta seg for å utbedre denne svakheten ved skattesystemet?

Begrunnelse

Dersom man har lån hos sin arbeidsgiver fordelsbeskattes man av differansen mellom normrenten og renten man betaler. Problemet er at normrenten bare oppdateres hver annen måned, og derfor kan bli "hengende igjen" og være langt høyere enn markedsrenten.
Ved ligningen får man trekke fra samme beløp som fordelsbeskatningen, men ettersom fradrag skjer i alminnelig inntekt med 28 pst. sats risikerer man å måtte skatte toppskatt og trygdeavgift av en inntekt man ikke har når normrenten er langt høyere enn renten banken tar.
En løsning på problemet kunne være hyppigere oppdatering av normrenten, noe som ikke burde være en uoverkommelig oppgave for Finansdepartementet.

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: Normrenten for beskatning av rimelige lån hos arbeidsgiver er 6 prosent i januar og februar 2009. Normrenten settes ned til 5,25 prosent med virkning fra 1. mars 2009. Grunnen til at normrenten responderer noe senere på endringer i rentemarkedet enn markedsrentene, ligger i metoden for hvordan normrenten fastsettes. Normrenten beregnes med utgangspunkt i den effektive renten på 0-3 måneders statskasseveksler tillagt 0,5 prosentpoeng, med mulig endring annenhver måned. Over tid vil dette trolig være et godt anslag for beste effektive markedsrente på utlån fra bankene. Samtidig vil det være et etterslep på to måneder fra endringer i rentene på statskassevekslene slår ut i normrenten. Hovedhensikten med dette er å gjøre det mulig for långiver å tilpasse sine utlånsrenter i tråd med regelverket.
Rentemarkedet har de seneste månedene opplevd unormalt store svingninger. Dette betyr at i perioder der markedsrentene stiger, vil normrenten være lavere enn det markedsforholdene skulle tilsi. Når markedsrentene faller, slik vi nå opplever, vil normrenten på grunn av det nevnte etterslepet i en periode være høyere enn det markedsrentene skulle tilsi. Normrenten vil fortsette å falle i de kommende månedene.
Jeg nevner for ordens skyld at fordel ved rimelige lån i arbeidsforhold ikke beskattes dersom arbeidsgiver yter lån på samme vilkår utenfor arbeidsforhold, og låntaker ville ha fått det samme lånet uten å være ansatt.
Fordi normrenten normalt vil være et godt anslag på beste effektive markedsrente på utlån fra bankene over tid, legger jeg nå ikke opp til å endre reglene for hvordan normrenten beregnes. Jeg kan heller ikke se at det er et generelt behov for å gjøre endringer i normrentesatsen hyppigere enn hver annen måned. Jeg vil til sist minne om at normrenten tidligere ble fastsatt av Stortinget i plenum gjennom det årlige skattevedtaket, og endringer i vedtaket krevde ny beslutning fra Stortinget.