Skriftlig spørsmål fra Tove Nyhus (FrP) til arbeids- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:791 (2008-2009)
Innlevert: 26.02.2009
Sendt: 27.02.2009
Besvart: 06.03.2009 av arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje Andersen

Tove Nyhus (FrP)

Spørsmål

Tove Nyhus (FrP): Lov om foretakspensjon ble endret 1. januar 2008 og innebærer at ansatte i private tjenestepensjonsordninger ikke lenger kan motta uførepensjon samtidig med utbetaling av attførings- og rehabiliteringspenger fra folketrygden. Dette setter mange i en vanskelig økonomisk situasjon som nå blir ytterligere forverret pga. Navs lange saksbehandlingstid.
Hva vil statsråden gjøre for å sikre at personer med private tjenestepensjonsordninger får den uføretrygd de rettmessig har krav på til rett tid?

Begrunnelse

Stortinget vedtok sommeren 2007 endringer i lov om foretakspensjon (§6-1, annet ledd). Endringen innebærer at ansatte omfattet av private tjenestepensjonsordninger med skattefordel, ikke lenger kan motta forsikringsdekket uførepensjon samtidig med attførings- og rehabiliteringspenger fra folketrygden. Regelen har tidligere kun omfattet attføringsperioden, men fra 1. januar 2008 ble regelen utvidet til også å omfatte rehabiliteringsperioden.
Det første året en ansatt er syk mottar vedkommende som kjent sykelønn. Sykelønnen fra folketrygden utgjør 100 % av lønn inntil 6G. Hvis den ansatte ikke er frisk nok til å begynne og arbeide igjen ved utløp av denne perioden, må vedkommende normalt prøve yrkesrettet attføring eller medisinsk rehabilitering før uførepensjon blir innvilget fra folketrygden. Dette betyr at det kan gå to til fire år fra den ansatte blir syk til utbetalinger fra tjenestepensjonen starter. I attførings- og rehabiliteringsperioden vil beregnet utbetaling fra folketrygden settes lik 66 % av pensjonsgrunnlaget inntil 6G.
Dette inntektsfall ved attføring og rehabilitering gjelder kun for privat sektor.
Først når vedtak om tidsbegrenset uførestønad eller varig uførepensjon fra folketrygden er fattet, kan denne gruppen få utbetalt sin rettmessige uførepensjon.
Lang saksbehandingstid i Nav før endelig vedtak om uførestønad eller uførepensjon, blokkerer derfor utbetaling fra private tjenestepensjoner, og påfører personer som rettmessig venter på uføretrygd ytterligere problemer.

Dag Terje Andersen (A)

Svar

Dag Terje Andersen: Foretakspensjonsloven ligger under finansministerens ansvarsområde og jeg kan gi følgende opplysninger på vegne av henne:

”Da foretakspensjonsloven ble vedtatt av Stortinget ble det eksplisitt slått fast i loven § 6 1 at uførepensjon fra foretakspensjonsordningen ikke skulle utbetales sammen med syke- eller attføringspenger fra folketrygden. Spørsmålet om uførepensjon fra foretakspensjonsordningen eventuelt kunne utbetales sammen med rehabiliteringspenger ble ikke eksplisitt omtalt i den vedtatte bestemmelsen (foretakspensjonsloven § 6-1). Finansdepartementet ba en arbeidsgruppe vurdere bl.a. dette spørsmålet, jf. omtale i Ot. prp. nr. 32 (2006-2007):
”….arbeidsgruppen (viser) til at uttrykket attføringspenger tidligere omfattet både attføring under medisinsk behandling og attføringspenger under yrkesrettet attføring. Attføringspenger under medisinsk behandling ble senere erstattet med uttrykket rehabiliteringspenger. Videre pekes det på at begge er tiltak som skal «reparere» arbeidsevnen og forhindre varig uførhet, og at de beregnes på samme måte og utbetales med samme kompensasjonsgrad. Arbeidsgruppen mener på denne bakgrunn at en naturlig forståelse av bestemmelsen i foretakspensjonsloven er at rehabiliteringspenger bør behandles på samme måte som attføringspenger. Arbeidsgruppen foreslår derfor en presisering i foretakspensjonsloven § 6-1 annet ledd om at det ikke kan utbetales uførepensjon fra ordningen samtidig som vedkommende mottar rehabiliteringspenger fra folketrygden.”

Den endring i foretakspensjonsloven § 6-1 som Stortinget vedtok ved behandlingen av Ot. prp. nr. 32 (2006-2007) trådte i kraft 1. januar 2008. Bestemmelsen innebar en videreføring av gjeldende rett om at uførepensjon ikke skal supplere attføringspenger, samt en presisering som foreslått av arbeidsgruppen av at det heller ikke i rehabiliteringsperioden skal utbetales uførepensjon.
Ved behandlingen av Ot. prp. nr 4 (2008-2009) vedtok Stortinget at rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad fra folketrygden skal erstattes av én ytelse (arbeidsavklaringspenger), og at uførepensjon etter foretakspensjonsloven skal utbetales etter 12 måneder også om medlemmet da mottar arbeidsavklaringspenger. Ettersom en kombinasjon av arbeidsavklaringspenger og uførepensjon kan gi høy reell kompensasjonsgrad, og dermed dårligere insentiver til arbeid, ble det i Ot. prp. nr. 4 (2008-2009) foreslått at det i forskrift kan gis nærmere regler om at det kan gjøres fradrag i uførepensjonen ved utbetaling av arbeidsavklaringspenger. Lovendringene ble vedtatt av Stortinget 15. desember 2008.”
Jeg kan opplyse at regjeringen har varslet at ordningen med arbeidsavklaringspenger vil bli implementert 1. mars 2010.
Ved innføringen av arbeidsavklaringspenger vil søkeren være sikret rett til å kunne kombinere mottak av arbeidsavklaringspenger og uførepensjon etter foretakspensjonsloven 12 måneder etter at uførhet inntrådte. Denne ordningen skaper forutsigbarhet for fra hvilket tidspunkt uførepensjon skal tilstås. I tidsrommet før ikraftsettelsen vil rett til uførepensjon løpe fra det tidspunkt rett til utbetaling av syke-, rehabiliterings- eller attføringspenger fra folketrygden opphører. Ofte vil opphørstidspunktet være sammenfallende med tidspunktet for innvilgelse av uførestønad fra folketrygden. Det er derfor viktig at Arbeids- og velferdsetaten fatter vedtak om uførestønad uten ugrunnet opphold. For å snu utviklingen med lengre saksbehandlingstider i Arbeids- og velferdsetaten har etaten blitt tilført betydelige ressurser. Det er dessuten iverksatt en rekke tiltak for å bedre etatens effektivitet, blant annet er ressurser omdisponert, saksbehandlingsrutiner gjennomgått og lagt om, ressursbesparende ikt-verktøy tatt i bruk og ”beste praksis” implementert ved flere kontorer. Videre viser jeg til at Regjeringen vil legge frem en stortingsproposisjon senest 20. mars då. hvor det vil bli gjort nærmere rede for situasjonen i Arbeids- og velferdsetaten.