Skriftlig spørsmål fra Hans Olav Syversen (KrF) til arbeids- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:844 (2008-2009)
Innlevert: 10.03.2009
Sendt: 11.03.2009
Besvart: 19.03.2009 av arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje Andersen

Hans Olav Syversen (KrF)

Spørsmål

Hans Olav Syversen (KrF): Kan departementet gi en oversikt over sysselsetting/ledighet i Norge og anslått utvikling i dette de nærmest to år, sammenlignet med andre nordiske og europeiske land, som også tar hensyn til de som ikke er definert som en del av arbeidsstyrken pga uførhet eller andre årsaker?

Begrunnelse

Det bes om at dette om mulig splittes opp både på kjønn og ulike aldersintervaller.
I følge St.prp. nr. 37 (2008-09) anslås arbeidsledigheten i Norge, målt som AKU-ledighet, å stige til til 3 1/2 pst. i snitt i 2009, og til 4 pst. mot slutten av året. Det er en klar forverring, men fortsatt vil ledigheten i Norge, målt som andel av arbeidsstyrken, være klart lavere enn i de fleste land. For eksempel anslås ledigheten i en vektet sammensetning av Norges handelspartnere til å bli 7,4 pst i snitt i 2009, og 9,0 pst i Euroområdet.
En svakhet med denne måten å sammenligne ledighet på, er at arbeidsstyrken i seg selv også kan ha ulik sammensetning i de forskjellige landene. Det hevdes for eksempel at den lave ledigheten i Norge i hvert fall tildels motsvares av at en høyere andel personer ikke inngår i arbeidsstyrken, men i stedet mottar uføretrygd. På et slikt grunnlag vil det kunne hevdes at den reelle ledigheten i Norge er høyere enn det som oppgis både som AKU-ledighet og registrert ledighet.
For å kunne sammenligne mer på likt grunnlag, vil det være interessant å kunne sammenligne hvor stor andel av befolkningen totalt (også fordelt per kjønn og i ulike aldersintervaller) som faktisk er sysselsatt, hvor stor andel som betrakter seg som tilgjengelig for arbeidsmarkedet (inngår i arbeidsstyrken), og hvor stor andel som står utenfor arbeidsmarkedet på langvarig basis i de enkelte land.

Dag Terje Andersen (A)

Svar

Dag Terje Andersen: Tabell 1 og 2 gir en oversikt over ledighetsrater (ledige/arbeidsstyrken), deltakelsesrater (sysselsatte + ledige/befolkningen) og sysselsettingsrater (sysselsatte/befolkningen) for menn og kvinner og etter alder for årene 1994, 2004 og 2007 for Norge, Danmark, Finland, Sverige, Frankrike, Tyskland, Storbritannia (UK) og Irland. For å sikre mest mulig samsvar mellom tallene for de enkelte land har vi hentet tallene fra OECD publikasjonen Employment Outlook 2008. Tallene er basert på grunnlagstall fra Arbeidskraftundersøkelsen som er en spørreundersøkelse som dekker alle personer i arbeidsdyktig alder. I Norge produseres tallene av Statistisk Sentralbyrå. De som ikke deltar i arbeidsstyrken, framkommer som alle (100 pst.) minus deltakerraten.

Representanten Syversen viser til at "Det hevdes for eksempel at den lave ledigheten i Norge i hvert fall til dels motsvares av at en høyere andel personer ikke inngår i arbeidsstyrken, men i stedet mottar uføretrygd."

Ifølge tallene i tabell 1 hadde norske menn i aldersgruppen 25 til 54 år i 2007 noe lavere deltakelse enn mange av sammenligningslandene. Finland hadde litt lavere yrkesdeltakelse. For yngre og eldre menn var Norge blant landene med høyest deltakelse.

Deltakelsen blant norske kvinner 25 til 54 år var i 2007 den laveste blant de nordiske landene, men høyere enn i Frankrike, Irland, Tyskland, og UK, jf. tabell 2. Blant yngre kvinner 15 til 25 år hadde Norge tredje høyest deltakerrate av de nevnte landene. Norske kvinner i den eldste aldersgruppen 55 til 64 år hadde høyere deltakelse enn kvinnene i sammenligningslandene bortsett fra i Sverige.

I gruppen 25 til 54 år har flere land høyere yrkesdeltakelse enn Norge har. Det kan være i samsvar med påstanden om at noen av de som selv definerer seg som arbeidsledige i andre land, i Norge ville ha definert seg som utenfor arbeidsstyrken. Det kan for noen ha sammenheng med at de er under aktiv attføring, jf. at Norge er blant OECD-landene med høyest omfang av yrkesmessig attføring. Høy andel uførepensjonister i Norge kan trekke i samme retning.

Yrkesdeltakelse og ledighet er her brukt i samsvar med internasjonale definisjoner og hentet fra Arbeidskraftsundersøkelsene. Tallene er derfor så sammenlignbare som det er mulig å få dem. Disse viser at Norge samlet sett har høy yrkesdeltakelse sammenliknet med de fleste andre land. Ungdom og særlig eldre har høy deltakelse. Med lav ledighetsprosent kommer Norge dermed svært godt ut når man sammenligner sysselsettingsrater.

Når det gjelder prognoser framover vil jeg vise til Tabell 2.2 i St. prp. Nr. 37 (2008-2009). Her vises det til at EU-kommisjonen anslår ledigheten til 9,3 pst. i euroområdet i 2009 og 8,7 pst. for hele EU(januar 2009). Kommisjonen har foreløpig ikke laget oppdatert prognose for 2010, men i et senario med uendret politikk antas ledigheten å øke ytterligere. Regjeringen vil orientere Stortinget nærmere om utsiktene både i Norge og hos våre handelspartnere i Revidert nasjonalbudsjett 2009.

Norge har et velutbygget velferdssamfunn. Det sikrer at personer som av helsemessige årsaker har problemer med å være i arbeid, ofte vil ha rett til velferdsytelser. Slike ytelser reduserer de uføres behov for å måtte søke arbeid for å ha penger til livets opphold. Det er ingen motsetning mellom dette og målet vårt om at flere skal gis mulighet til å delta i inntektsgivende arbeid.

Tabell 1. Menn. Ledighetsrater (ledige/arbeidsstyrken), deltakelsesrater (sysselsatte + ledige/befolkningen) og sysselsettingsrater (sysselsatte/befolkningen) for menn i ulike land etter alder for årene 1994, 2004 og 2007. Prosent. Kilde: OECD Employment Outlook 2008

15-24 år 25-54 år 55-64 år

Land Rate 1994 2004 2007 1994 2004 2007 1994 2004 2007

Danmark Ledighet 10,2 8,5 7,5 6,7 4,4 2,3 6,3 5,5 3,5

Deltakelse 72,1 69,0 73,8 91,9 91,3 92,3 63,8 73,3 66,9

Sysselsetting 64,8 63,1 68,3 85,7 87,3 90,2 59,8 69,3 64,6



Utenfor arbeidsstyrken 27,9 31,0 26,2 8,1 8,7 7,7 36,2 26,7 33,1

Finland Ledighet 31,5 19,6 14,8 15,5 7,0 4,8 20,4 7,6 6,9

Deltakelse 51,2 53,8 56,3 90,2 90,0 90,3 43,9 55,7 59,2

Sysselsetting 35,1 43,2 47,9 76,2 83,7 85,9 35,0 51,5 55,1



Utenfor arbeidsstyrken 48,8 46,2 43,7 9,8 10,0 9,7 56,1 44,3 40,8

Sverige Ledighet 25,3 17,8 18,4 9,3 5,7 4,1 8,5 5,8 4,3

Deltakelse 53,5 51,4 56,5 91,3 90,1 92,9 70,5 76,0 76,4

Sysselsetting 40,0 42,2 46,1 82,8 85,0 89,0 64,5 71,6 73,1

Utenfor arbeidsstyrken 46,5 48,6 43,5 8,7 9,9 7,1 29,5 24,0 23,6

Frankrike Ledighet 24,1 18,9 18,0 9,6 6,8 6,3 7,2 5,4 7,1

Deltakelse 33,2 40,1 42,5 95,1 94,0 94,0 42,1 43,8 42,6

Sysselsetting 25,2 32,5 34,8 85,9 87,6 88,1 39,1 41,4 39,6

Utenfor arbeidsstyrken 66,8 59,9 57,5 4,9 6,0 6,0 57,9 56,2 57,4

Tyskland Ledighet 8,2 14,2 12,9 6,5 9,9 7,5 10,5 12,3 10,2

Deltakelse 58,8 50,9 53,6 92,9 93,0 93,8 53,1 57,8 66,5

Sysselsetting 53,9 43,7 46,7 86,8 83,9 86,7 47,5 50,7 59,7

Utenfor arbeidsstyrken 41,2 49,1 46,4 7,1 7,0 6,2 46,9 42,2 33,5

UK Ledighet 19,2 11,8 16,0 9,7 3,8 3,7 11,6 3,9 4,1

Deltakelse 75,1 70,2 68,2 92,9 91,0 91,6 64,0 68,0 68,9

Sysselsetting 60,7 61,9 57,3 83,9 87,5 88,3 56,6 65,4 66,1

Utenfor arbeidsstyrken 24,9 29,8 31,8 7,1 9,0 8,4 36,0 32,0 31,1

Irland Ledighet 25,4 8,7 9,3 13,4 4,5 4,3 8,6 3,0 2,7



Deltakelse 48,7 52,7 56,9 91,3 91,6 91,8 64,9 66,6 70,0

Sysselsetting 36,6 48,1 51,6 79,0 87,4 87,9 59,3 64,6 68,1

Utenfor arbeidsstyrken 51,3 47,3 43,1 8,7 8,4 8,2 35,1 33,4 30,0

Norge Ledighet 13,1 12,6 7,9 5,0 4,3 1,9 3,1 1,5 1,1

Deltakelse 57,8 61,9 58,6 90,6 90,1 90,9 71,5 74,3 74,7

Sysselsetting 50,2 54,1 54,0 86,0 86,2 89,2 69,3 73,2 73,9



Utenfor arbeidsstyrken 42,2 38,1 41,4 9,4 9,9 9,1 28,5 25,7 25,3

Tabell 2. Kvinner. Ledighetsrater (ledige/arbeidsstyrken), deltakelsesrater (sysselsatte+ledige/befolkningen) og sysselsettingsrater (sysselsatte/befolkningen) for menn i ulike land etter alder for årene 1994, 2004 og 2007. Prosent. Kilde: OECD Employment Outlook 2008

15-24 år 25-54 år 55-64 år

Land Rate 1994 2004 2007 1994 2004 2007 1994 2004 2007

Danmark Ledighet 10,2 7,1 6,8 9,0 5,1 3,2 6,7 5,8 5,2

Deltakelse 65,9 63,9 71,4 82,7 84,9 84,6 43,1 57,6 55,7

Sysselsetting 59,1 59,4 66,5 75,2 80,6 81,8 40,2 54,2 52,9

Utenfor arbeidsstyrken 34,1 36,1 28,6 17,3 15,1 15,4 56,9 42,4 44,3

Finland Ledighet 30,7 19,4 16,8 12,5 7,6 5,8 17,5 7,0 6,0

Deltakelse 41,1 48,7 53,7 84,0 84,6 85,6 38,9 54,3 58,3

Sysselsetting 28,5 39,3 44,7 73,5 78,1 80,7 32,1 50,4 54,8

Utenfor arbeidsstyrken 58,9 51,3 46,3 16,0 15,4 14,4 61,1 45,7 41,7

Sverige Ledighet 19,9 16,1 19,5 6,8 5,2 4,7 5,2 4,0 3,5

Deltakelse 53,4 51,6 57,8 86,9 85,3 87,1 62,6 70,2 69,6

Sysselsetting 42,7 43,3 46,5 81,1 80,8 83,0 59,3 67,4 67,2

Utenfor arbeidsstyrken 46,6 48,4 42,2 13,1 14,7 12,9 37,4 29,8 30,4

Frankrike Ledighet 31,7 20,7 21,5 13,1 9,0 7,4 6,6 5,9 6,0

Deltakelse 27,6 32,9 35,2 76,7 80,9 82,4 30,1 36,2 38,0

Sysselsetting 18,8 26,1 27,6 66,7 73,6 76,4 28,1 34,0 35,7

Utenfor arbeidsstyrken 72,4 67,1 64,8 23,3 19,1 17,6 69,9 63,8 62,0

Tyskland Ledighet 8,3 10,8 11,8 10,1 9,6 8,5 13,5 12,7 10,5

Deltakelse 53,0 45,1 48,7 72,6 79,7 80,3 28,3 37,8 49,8

Sysselsetting 48,6 40,2 43,0 65,3 72,1 73,6 24,5 33,0 44,6

Utenfor arbeidsstyrken 47,0 54,9 51,3 27,4 20,3 19,7 71,7 62,2 50,2

UK Ledighet 12,6 9,9 12,7 6,4 3,4 3,7 5,3 2,1 2,2

Deltakelse 65,1 64,6 62,5 74,1 76,8 77,6 40,7 48,3 50,1

Sysselsetting 56,9 58,2 54,6 69,3 74,2 74,7 38,5 47,3 49,0

Utenfor arbeidsstyrken 34,9 35,4 37,5 25,9 23,2 22,4 59,3 51,7 49,9

Irland Ledighet 22,5 7,4 7,9 13,4 3,2 3,7 8,1 1,4 2,5

Deltakelse 39,6 44,5 49,8 53,6 67,7 72,2 21,5 34,5 40,8

Sysselsetting 30,6 41,2 45,9 46,5 65,5 69,5 19,7 34,0 39,8

Utenfor arbeidsstyrken 60,4 55,5 50,2 46,4 32,3 27,8 78,5 65,5 59,2

Norge Ledighet 12,1 10,7 6,6 3,8 3,3 2,0 1,9 0,6 0,8

Deltakelse 53,0 61,3 60,3 79,4 82,8 84,0 55,4 63,1 64,6

Sysselsetting 46,6 54,7 56,3 76,4 80,0 82,3 54,3 62,7 64,0

Utenfor arbeidsstyrken 47,0 38,7 39,7 20,6 17,2 16,0 44,6 36,9 35,4