Skriftlig spørsmål fra Gjermund Hagesæter (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:845 (2008-2009)
Innlevert: 10.03.2009
Sendt: 11.03.2009
Besvart: 17.03.2009 av finansminister Kristin Halvorsen

Gjermund Hagesæter (FrP)

Spørsmål

Gjermund Hagesæter (FrP): Utviklingshemmede ungdommer nektes, i følge Bergens Tidende 7. mars 2009, fritak for merverdiavgift på omsorgsboliger fordi boligene er bygget av foreldrene, og ikke av kommunen. Kommunen på sin side hadde ikke råd til å bygge slike boliger. I borettslagets vedtekter står dessuten det at boligene kun kan eies av utviklingshemmede.
Synes finansministeren det er riktig å straffe et slikt initiativ med merverdiavgift, når initiativet sørger for bedre velferd og levevilkår for psykisk utviklingshemmede?

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: Innledningsvis vil jeg redegjøre kort for hovedprinsippene i merverdiavgiftsregelverket. Utgangspunktet er at merverdiavgiften er en generell forbruksavgift på omsetning av varer og tjenester. Avgiftspliktige virksomheter oppkrever merverdiavgift av salg til forbrukerne, men får til gjengjeld fradrag for inngående avgift som betales på anskaffelser til virksomheten. Forbrukere er ikke avgiftspliktige og har dermed ikke fradragsrett for inngående avgift. Ved omsetning til siste ledd vil forbrukere dermed belastes full avgift. Det gjelder eksempelvis ved anskaffelser til oppføring av boliger. Merverdiavgiftsregelverket har ingen fritaksregler (null-sats) for oppføring av boliger. Det gjelder uavhengig av hvem som bebor boligene.

Det er slik statens opptjening av merverdiavgiftsinntektene, som utgjør en av statens viktigste inntekstskilder, finner sted. Det er derfor ikke dekkende å betegne dette som straff av et privat initiativ.

Denne saken dreier seg imidlertid ikke alene om merverdiavgiftsregelverket, men om retten til merverdiavgiftskompensasjon for kommunal virksomhet mv. Også her vil jeg redegjøre nærmere for reglene på området. Den generelle merverdiavgiftskompensasjonsordningen for kommuner, fylkeskommuner mv. trådte i kraft 1. januar 2004. Formålet med ordningen er å nøytralisere merverdiavgiften ved kommuners valg mellom å produsere avgiftspliktige tjenester med egne ansatte (uten avgift) eller å kjøpe tjenestene fra private næringsdrivende (med avgift).

Den generelle kompensasjonsordningen gjelder i første rekke kommunesektoren. For å motvirke konkurransevridninger som kompensasjonsordningen kan medføre er også enkelte private aktører omfattet av ordningen. Dette gjelder private og ideelle virksomheter som produserer helsetjenester, undervisningstjenester eller sosiale tjenester som kommunen eller fylkeskommunen er pålagt ved lov å utføre.

Saken som representanten Hagesæter viser til gjelder rekkevidden av kompensasjonsordningen. I forbindelse med oppføring av omsorgsboliger vil det i en rekke tilfeller være forskjell på hvem som oppfører/eier boligene og hvem som står for omsorgstjenesten som ytes i boligene. Denne saken er et eksempel på dette. De aktuelle boligene er bygget av private og eies av et borettslag. Samtidig er det kommunene som yter lovpålagte omsorgstjenester til beboerne i boligene. Avgiftsmyndighetene har lagt til grunn at det å oppføre/eie omsorgsboliger, når et annet subjekt (kommunen) utfører lovpålagte omsorgstjenester i boligene, ikke gir rett til kompensasjon. Det trekkes altså et skille mellom det å selv drive en lovpålagt omsorgstjeneste og det å bare oppføre/eie et bygg hvor tjenestene utføres i.

En sak om tilsvarende problemstilling er for tiden til behandling i rettsapparatet. I den grad en endelig dom avviker fra forvaltningens syn, vil dette selvsagt bli lagt til grunn.

Avslutningsvis vil jeg minne om at kompensasjonsordningen ikke er en støtteordning for kommunesektoren. Ordningen er finansiert av kommunesektoren selv gjennom trekk i kommunenes frie overføringer. Ordningen er dermed provenynøytral for staten.