Skriftlig spørsmål fra Sonja Irene Sjøli (H) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:861 (2008-2009)
Innlevert: 12.03.2009
Sendt: 13.03.2009
Besvart: 19.03.2009 av helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen

Sonja Irene Sjøli (H)

Spørsmål

Sonja Irene Sjøli (H): Hvilke konkrete tiltak er iverksatt for å øke kunnskapen om hjertesykdom blant kvinner, og hvor mye midler er bevilget til dette formålet?

Begrunnelse

Rundt 40 % av kvinner i Norge dør av hjerte- og karsykdom. Flere sentrale forskere har pekt på at det er gjort lite forskning om hjerte- og karlidelser blant kvinner. Dette kan forhindre nødvendig forebygging og behandling av hjertesykdom hos kvinner.

Bjarne Håkon Hanssen (A)

Svar

Bjarne Håkon Hanssen: Utfordringer knyttet til kvinners helse følges opp blant annet gjennom Strategiplan for kvinners helse 2003-2013. Denne ble presentert for Stortinget i St.meld. nr. 16 (2002-2003) Resept for et sunnere Norge.

Departementet har i alle styringsdokumenter til underliggende organer og de regionale helseforetakene i flere år nå presisert at det i all forebygging, behandling og tjeneste-produksjon skal legges til grunn et kjønnsperspektiv. På denne måten vil vi etter hvert få større kunnskap om kvinners og menns helse, herunder kunnskap om hjertesykdom hos kvinner. Kravet om et kjønnsperspektiv i forskning støttes av Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin (NEM), som har laget Retningslinjer for inklusjon av kvinner i medisinsk forskning.

Departementet har initiert en egen satsning på forskning på kvinners helse i Norges Forskningsråd. Det ble videre i 2006 etablert et nasjonalt kompetansesenter for kvinnehelse på Oslo Universitetssykehus HF, Rikshospitalet. I tillegg bevilges forskningsmidler til de regionale helseforetakene og til flere helserelaterte programmer i Norges forskningsråd, hvor det gis styringssignaler om at det skal anvendes et kjønnsperspektiv i alle relevante prosjekter knyttet til helse og sykdom. I tilskuddsbrevet til Norges Forskningsråd de senere årene er det bedt om en særskilt rapportering på hvordan kjønnsperspektivet er ivaretatt i de enkelte helseforskningsprogrammene.

Departementet peker i all hovedsak ikke ut spesielle diagnoser som det særlig skal forskes på. I oppdraget til kompetansesenteret på Rikshospitalet er det likevel presisert at de skal ha et særskilt fokus på blant annet forebygging og behandling av hjerte-kar sykdommer. Vi er kjent med at senteret har rettet oppmerksomhet på hjertesykdom hos gravide kvinner i sin forskning og kunnskapsformidling.

Hepartementet har ikke data som viser hvor mye penger som benyttes til forskning i helseforetakene på hjertesykdom blant kvinner, da registrering av ressursbruk ikke skjer tematisk, men kun på institusjonen. Det er således mulig å anslå hvor mye ressurser som brukes til forskning og hvor denne forskningen finner sted, men ikke fordelt på diagnoser, med mindre dette studeres særskilt.

Ved etableringen av Nasjonalt kompetansesenter for kvinnehelse i 2006 ble det bevilget 10 mill. kroner. Bevilgningene er videreført i statsbudsjettene årene deretter. Den øremerkede strategiske satsningen på kvinnehelseforskning i Norges Forskningsråd startet i 2004 med et budsjett på 2 mill. kroner. I 2007 lå budsjettet på vel 4 mill. kroner, mens satsingen ble økt til i overkant av 7 mill. kroner i 2008. Satsingen ligger på samme nivå i 2009.

Helse- og omsorgsdepartementet sendte 13.2.09 på bred høring et forslag om å etablere et nasjonalt register over hjerte- og karlidelser. Formålet med registeret er å bidra til god kvalitet i behandlingen, forskning på årsaker og overvåkning av hjerte- og karlidelser i befolkningen. Registeret vil legge til rette for bedre forebyggende helsearbeid. Registeret skal også brukes til styring av helsetjenesten slik at det kan gjøres gode, kunnskapsbaserte prioriteringer i helsepolitikken. Register vil dermed også kunne gi bedre kunnskap om hjertesykdom blant kvinner.

Gjennom Dødsårsaksregisteret vet vi at dødeligheten av hjerteinfarkt er halvert i løpet av de siste 25 årene, mens dødeligheten av hjerneslag har gått gradvis ned de siste 50 årene. Vi vet derimot lite om sykeligheten av hjerte- og karsykdommer. Vi vet heller ikke om nedgangen skyldes at færre rammes (forebyggingseffekt), eller om vi står overfor en nedgang i dødelighet av de som rammes (behandlingseffekt). Til sammenligning har vi i dag god oversikt over krefttilfeller og behandling og utfall av kreftsykdom fordi vi har et personidentifiserbart Kreftregister.