Skriftlig spørsmål fra Dagfinn Høybråten (KrF) til arbeids- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:880 (2008-2009)
Innlevert: 16.03.2009
Sendt: 17.03.2009
Besvart: 25.03.2009 av arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje Andersen

Dagfinn Høybråten (KrF)

Spørsmål

Dagfinn Høybråten (KrF): Hva vil statsråden gjøre for at ansatte som blir permittert 50 pst. fra hovedbeskjeftigelse, og som kombinerer dette med deltidsarbeid i landbruk (eller andre yrker), skal få beholde retten til dagpenger på lik linje med de som ikke har slikt deltidsarbeid?

Begrunnelse

I Sauda er for tiden arbeidsstyrken i hjørnestensbedriften Eramet Norway AS permittert 50 %. De permitterte vil derfor i henhold til folketrygdlovens § 4-3 ha rett på 50 % dagpenger.
Dette gjelder likevel ikke en gruppe arbeidere som har kombinert fulltidsarbeid i bedriften med deltidsarbeid som gårdbrukere. På grunn av deltidsarbeidet er samlet arbeidstidsreduksjon mindre enn 50 %. De mister dermed retten til dagpenger, som er knyttet til at arbeidstiden minst reduseres med 50 %, selv om de altså er permittert i like stor prosent fra bedriften som de øvrige arbeidstakerne.
Slik regelverket nå er utformet, gir det altså et økonomisk incentiv til ikke å forsøke å opprettholde et levende distriktslandbruk ved siden av arbeid i industri eller annen næring. Det er svært vanskelig å tro at det kan være lovgivers intensjon ved regelverket.

Dag Terje Andersen (A)

Svar

Dag Terje Andersen: Etter folketrygdloven § 4-3 er det et vilkår for rett til dagpenger at arbeidstiden er redusert med minst 50 prosent i forhold til forutgående arbeidstid. Faktisk arbeidet tid som selvstendig tas også med ved beregningen av vedkommendes vanlige arbeidstid.

Folketrygdloven § 4-3 fjerde ledd gir Arbeids- og inkluderingsdepartementet hjemmel til å gi forskrifter om fastsetting av vanlig arbeidstid. Den 1. juni 2007 sendte Arbeids- og inkluderingsdepartementet et forslag til nye forskriftsbestemmelser på alminnelig høring. Departementet foreslo her å forskriftsfeste at maksimal vanlig arbeidstid skulle være 40 timer per uke. Dette var en forskriftsfesting av en mangeårig praksis.

Bakgrunnen for at vanlig arbeidstid ikke settes høyere, er bestemmelsene i arbeidsmiljøloven om at alminnelige arbeidstid som hovedregel ikke skal overstige 40 timer i uken. Ingen høringsinstanser var negative til forslaget, og med virkning fra 1. september 2008 ble det derfor tatt inn en bestemmelse i forskrift om dagpenger under arbeidsløshet § 11-3 om at vanlig arbeidstid maksimalt kan settes til 40 timer per uke.

Fastsetting av vanlig arbeidstid har først og fremst betydning for rett til dagpenger til

delvis ledige, ettersom dagpengene til delvis ledige avkortes (graderes) ut ifra medlemmets vanlige arbeidstid. Jeg er kjent med at enkelte selvstendig næringsdrivende, som for eksempel bønder, også er arbeidstakere ved siden av næringsvirksomheten, og at noen av dem kan ha en samlet arbeidstid som overstiger 40 timer per uke. Vanlig arbeidstid vil for disse kunne bli satt lavere enn det deres reelle arbeidstid forut for ledigheten har vært. Dersom næringsvirksomheten utgjør mer enn 50 prosent av fastsatt vanlige arbeidstid, vil de miste retten til dagpenger selv om næringsarbeidet ikke utgjør mer enn 50 prosent av deres reelle forutgående arbeidstid.

Det er vanskelig via generelle regler å ta høyde for alle de individuelle variasjonene som kan forekomme i praksis. For eksempel måtte et regelverk som fullt ut skulle unngå såkalte terskelverdier som kravet til 50 prosent arbeidstidsreduksjon, bli svært komplisert å forstå og håndheve. Det er viktig å fastholde hovedprinsippene i dagpengeordningen om at trygdeordningen i tillegg til å gi inntektssikring ved hel eller delvis ledighet, også skal stimulere mottakeren til å komme i arbeid. Det er viktig at de såkalte arbeidsmarkedskravene som ligger i dagpengeordningen omfatter alle dagpengemottakere.

Folketrygdlovens krav om at stønadsmottakere skal være reelle arbeidssøkere og i utgangspunktet ta ethvert tilbudt arbeid i Norge, er vanskelig å oppfylle for delvis ledige med lite arbeidstid å tilby aktuelle arbeidsgivere. Tar man for mye hensyn til behovet for inntektssikring i tilfeller hvor en kombinerer delvis næringsvirksomhet med delvise dagpenger, kan det føre til unødig lange trygdeperioder.

Regjeringen har foreslått enkelte endringer i de særlige bestemmelsene om permittering. Permitteringsregelverket ble endret i tilknytning til Stortingets behandling av St. prp. nr. 37 (2008-2009) Tiltak for arbeid. Regjeringen ble også bedt om å vurdere ytterligere tiltak, herunder vurdere kravet om arbeidstidsreduksjon. En av endringene Regjeringen foreslår gjelder kravet til arbeidstidsreduksjon fra 50 til 40 prosent. Dette vil også kunne få betydning for permitterte med næringsvirksomhet.