Skriftlig spørsmål fra Per-Kristian Foss (H) til finansministeren

Dokument nr. 15:899 (2008-2009)
Innlevert: 18.03.2009
Sendt: 19.03.2009
Besvart: 26.03.2009 av finansminister Kristin Halvorsen

Per-Kristian Foss (H)

Spørsmål

Per-Kristian Foss (H): Representerer valg av tilknytningspunkt for energiforsyning til Gjøafeltet, enten Mongstad eller Lutelandet, skattemessig nøytralitet?

Begrunnelse

Det har vært strid om StatoilHydro skulle velge Mongstad eller Lutelandet som kilde for energiforsyning til Gjøafeltet. Hvis en antar at forsyningen fra Mongstad-feltet som selskapet selv eier kan få sokkelbeskatning, i motsetning til Lutelandet med annen eier, så vil forskjell mellom landbeskatning og sokkelbeskatning utgjøre en vesentlig forskjell i selskapets favør.
I svarbrev til Kontroll- og konstitusjonskomiteen av 13. mars 2009, svarer OED at skattemessige konsekvenser av de ulike løsningene ikke er vurdert.

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: Finansdepartementet har ikke foretatt noen utredning eller analyse av de skattemessige konsekvenser av ulike utbyggingsalternativer for Gjøa-feltet, og følgelig heller ikke slike konsekvenser av om elektrifiseringen av feltet skal skje med tilknytningspunkt på Lutelandet eller på Mongstad. Jeg kan derfor ikke gi noe konkret svar på spørsmålet om de ulike alternativer fullt ut eller i det vesentlige er skattemessig nøytrale. Som det vil fremgå av min generelle redegjørelse nedenfor, vil den skattemessige behandling blant annet bestemmes av eierforholdene til de aktuelle investeringer og hvorvidt investeringene har nær tilknytning til investorenes utvinningsvirksomhet på kontinentalsokkelen. For investeringer i produksjonsanlegg og rørledningsanlegg som betjener slik utvinningsvirksomhet vil den skattemessige behandling etter petroleumsskatteloven også avhenge av om anleggene er lokalisert innenfor petroleumsskattelovens geografiske virkeområde.

Jeg legger til grunn at spørsmålet om skattemessig nøytralitet gjelder konsekvensene for de oljeselskaper som er rettighetshavere i Gjøa.

Et selskap som driver utvinningsvirksomhet på norsk sokkel er særskattepliktig etter petroleumsskatteloven for inntekt fra slik virksomhet. I tillegg til skatt på alminnelig inntekt med 28 prosent må selskapet betale en særskatt på 50 prosent, dvs. en marginalskattesats på til sammen 78 prosent. Kostnader pådratt for å erverve utvinningsinntekten, er fradragsberettiget ved fastsettelsen av skattepliktig inntekt, dvs. mot skattesatsen på 78 prosent. For investeringer i form av produksjonsanlegg og rørledninger gis et særskilt fradrag, friinntekten, i grunnlaget for særskattepliktig inntekt.

I tråd med ovennevnte vil et oljeselskaps kostnader ved energiforsyning, som er nødvendig for utvinningen av petroleum fra feltet, være fradragsberettiget i særskattepliktig inntekt.

Hvis oljeselskapet selv er eier av nødvendige investeringer, som for eksempel strømkabler fra tilknytningspunkt på land til installasjon på feltet, vil investeringskostnadene komme til fradrag i særskattepliktig inntekt i form av avskrivninger, og eventuelt friinntekt. Dersom en annen enn oljeselskapet står som eier av investeringene, vil oljeselskapets kostnader i form av betalte tariffer e.l. for bruk av kabler mv. komme løpende til fradrag som driftutgift.

I alle tilfelle vil oljeselskapets kostnader ved energiforsyning til utvinningsvirksomheten være fradragsberettiget på selskapets hånd etter de alminnelige reglene mot en skattesats på 78 prosent. De faktorer som kan medføre ulike skattevirkninger av investeringsalternativene for oljeselskapene vil særlig gjelde tidfestingen av fradragene og om hvorvidt anleggsinvesteringene kvalifiserer til friinntekt.