Skriftlig spørsmål fra Dagrun Eriksen (KrF) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:907 (2008-2009)
Innlevert: 19.03.2009
Sendt: 19.03.2009
Besvart: 27.03.2009 av helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen

Dagrun Eriksen (KrF)

Spørsmål

Dagrun Eriksen (KrF): Er statsråden bekymret for hvilket signal han sender til foreldre som kjemper for sine barn, når foreldre som hyppig kontakter departementet risikerer å bli meldt til barnevernet?

Begrunnelse

Mange opplever det som vanskelig å nå inn til offentlige myndigheter når de trenger hjelp. Det er vanskelig å orientere seg om hvilke innstanser en skal kontakte og finne ut av hvilke rettigheter en faktisk har krav på. Særlig gjelder dette foreldre med funksjonshemmede barn, som kan oppleve å stå i en daglig kamp mot systemet.
Helse og omsorgsdepartementet valgte i februar å varsle barnevernet etter at ei firebarnsmor var i hyppig kontakt med departementet for å få dekket en operasjon adoptivdattera hennes hadde fått i utlandet. Departementet mente mor maste mye på dem, og meldte moren til barnevernet. Barnevernet anser bekymringen som grunnløs og har henlagt saken.
Jeg er redd departementets handlemåte sender et helt galt signal til foreldre som opplever at de står i kamp for sine egne og barns rettigheter. Departementets bekymringsmelding kan oppleves som et maktspråk og forsøk på knebling av mennesker som står på for sine barns rettigheter. Hvis vi kommer dit at foreldre ikke tør å kontakte hjelpeapparatet når det gjelder problemer rundt deres barn, så har samfunnet tatt et langt skritt tilbake.

Bjarne Håkon Hanssen (A)

Svar

Bjarne Håkon Hanssen: Helse- og omsorgsdepartementet har som alle andre offentlige instanser en plikt til, innenfor sitt område, å veilede og legge til rette for at de som henvender seg til det offentlige får de rettigheter de har krav på. Departementet får naturlig nok flere tusen henvendelser årlig fra personer, organisasjoner og andre som er opptatt av sine egne, sine barn eller spesielle gruppers interesser. Jeg vil hevde at den behandling disse henvendelsene får er grundige og gjennomtenkte. Dette innebærer imidlertid ikke nødvendigvis at den/de som henvender seg får det svaret de ønsker.

Jeg finner det ikke hensiktsmessig å redegjøre nøye om bakgrunnen for den omtalte firebarnsmorens henvendelser til departementet, men vil vise til spørsmål til skriftlig besvarelse nr. 1524 i 2008 fra stortingsrepresentant Laila Dåvøy som også omfatter denne aktuelle saken. Jeg siterer fra mitt svar til dette spørsmålet:

”Som helse- og omsorgsminister kan jeg ikke gripe inn i, eller ta stilling til faglige vurderinger som et sykehus gjør i behandling av enkeltpasienter. Jeg kan heller ikke gripe inn i klagesaker. Derfor har vi etablert de systemene vi har.”

Jeg vil på det sterkeste avvise at departementets varsel til barnevernet var et forsøk på å stoppe disse henvendelsene. Et slikt varsel til barnevernet har så vidt meg bekjent, aldri tidligere skjedd i Helse- og omsorgsdepartementet. I denne konkrete saken fant imidlertid departementet etter en grundig vurdering, at det var grunnlag for å varsle barnevernet. Det ble her lagt spesielt vekt på omfanget og innholdet av vedkommende persons henvendelser til departementet og dets ansatte.

Jeg deler ikke representanten Eriksens bekymring om at denne saken skal gi et negativt signal for de foreldre som kjemper for sine barn, og som hyppig kontakter departementet. Det er ikke vanskelig å forstå at foreldre gjør sitt ytterste for sine barn, og min klare oppfatning er som tidligere nevnt, at disse henvendelsene blir grundig og hensiktsmessig behandlet i departementet.