Skriftlig spørsmål fra André Oktay Dahl (H) til justisministeren

Dokument nr. 15:963 (2008-2009)
Innlevert: 30.03.2009
Sendt: 30.03.2009
Besvart: 02.04.2009 av justisminister Knut Storberget

André Oktay Dahl (H)

Spørsmål

André Oktay Dahl (H): Hva vil statsråden konkret gjøre for å sikre at gjennomføringen av DNA-reformen ikke må utstå med store forsinkelser, og vil det åpnes for å nytte Gena for å bidra til den forutsatte gjennomføring?

Begrunnelse

Undertegnede har blitt gjort kjent med at gjennomføringen av den såkalte "DNA-reformen" kan fryktes å bli utsatt og først ventes å bli komplett i 2015, et stykke unna statsrådens festtaler i ulike media og fra Stortingets talerstol. Satsråden avvist å nytte det private analyseinstituttet GENA som et virkemiddel til å avvikle køene ved Rettsmedisinsk institutt, sikre raskere DNA-analyse og bedre rettssikkerhet. Det fremstår som noe av et paradoks all den tid det samme instituttet brukes som skryteeksempel fra næringsministerens side i forhold til viktigheten av å satse på kvinnelige entreprenører. Gena ledes om kjent av en kvinne, Ragne Farmen, som i flere år har blitt motarbeidet av statsråden og stortingsflertallet. I forhold til den nærmere gjennomføringen av DNA-reformen har undertegnede også blitt gjort kjent med at RMI ikke besvarer over 90 % av rettsmedisinskkommisjons anførsler til rapporter som ligger til grunn for saker som ligger til behandling i rettsapparatet, samt at RMIS svært sene levering av rapporter til sakkyndige nærmest umuliggjør at disse kan gjøre en skikkelig jobb i forbindelse med rettssaker. Undertegnede har videre blitt gjort kjent med at RMIs naturlig nok omfangsrike rapporter har
blitt overlevert disse kun timer før rettssaker tar til. I den grad dette oppfattes som betryggende sett ut fra et rettssikkerhetsperspektiv tillater undertegnede å sette spørsmålstegn ved. Undertegnede er også gjort kjent med at DNA-analyser ved voldtektssaker innebærer 80 % negative treff grunnet at RMI i motsetning til i Sverige og England ikke tar i bruk tilgjengelig teknologi og metoder som f.eks. Gena gjør. Bakgrunnen for dette fremstår som uklar. Avslutningsvis ønsker undertegnede en klargjøring av hvordan Regjeringen ser for seg at man i større grad kan bruke sivile åstedsgranskere for å sikre fremdriften av DNA-reformen. Behovet for "second opinion" ved analyse av DNA har blitt verbalt uttrykt av et samlet Storting. Regjeringens behandling av private analyseinstitutt grunnet ideologiske prinsipper virker imidlertid til skade for at gjennomføringen av DNA-reformen kan skje på den måten som statsråden til nå har presentert som en av sine få løsninger på den politikrisen som fortsatt er et faktum.

Knut Storberget (A)

Svar

Knut Storberget: Jeg har innhentet uttalelse fra Politidirektoratet, som opplyser at DNA reformen gjennomføres i henhold til de planer og målsettinger som var lagt til grunn for reformen. Det er ikke grunnlag for å så tvil om gjennomføringen av DNA-reformen. Endringene i lovgivningen har nå fungert i et halvt år. Antall saker til Rettsmedisinsk institutt (RMI) er fordoblet, noe som innebærer en økning av både spor og prøver fra mistenkte/siktede. Det er også registrert en betydelig økning av treff i DNA-registeret, spor mot spor og spor mot person. Om lag halvparten av alle spor som legges inn i sporregisteret treffer med profiler fra domfelte/siktede.
Erfaringer fra andre sammenlignbare land viser at det vil ta noe tid før man har full effekt av registrene etter at lovendringene trer i kraft. Regjeringen har satset betydelig på denne reformen og vil følge den opp i årene som kommer. Politidirektoratet vil på sin side legge til rette for økt bruk av DNA i etterforskning og vil følge opp slik at det ikke oppstår restanser i forhold til registrering av de personer som fyller vilkårene. Direktoratet vil også følge opp opplæring både i politidistriktene og ved Politihøgskolen. Fortløpende erfaring med bruk av DNA og økt kompetanse i politiet vil bidra til høy kvalitet og antas å gi flere saker der DNA kan brukes som bevis. I sum vil dette sikre en effektiv utnytting av DNA som metode.
Bruk av DNA forventes å gi ytterligere effekt fra det tidspunkt Norge når en operativ fase innenfor Prümsamarbeidet.
Kapasiteten på RMI og ved DNA-registeret ved Kripos er også styrket, slik at de er i stand til å håndtere et økt saksvolum. Det gjennomføres også ytterligere tiltak for å heve kvaliteten knyttet til oppdragsanmodning fra politi og påtalemyndighet, økt automatisering samt å fullføre akkrediteringsarbeidet ved RMI. Til tross for fordobling av saksvolumet med DNA i hverdagskriminalitet og den ekstra arbeidsbelastning som en omstilling nødvendigvis medfører, er svartiden den samme ved RMI.
Jeg har helt fra starten av DNA-reformen understreket viktigheten av at alle ledd i kjeden fungerer. Justisdepartementet har nedsatt en arbeidsgruppe mellom RMI og Den rettsmedisinske kommisjon (DRK) for å bedre samhandlingsrutinene. I følge RMI blir alle bemerkninger nå besvart i henhold til det man er blitt enig om i departementets arbeidsgruppe. Det er min oppfatning at RMI og DRK er i en konstruktiv dialog, og at begge parter er opptatt av å få til en best mulig samhandling. Det bør også nevnes at kommisjonen ikke har merknader til langt de fleste genetikksaker som sendes inn til kontroll, og at det faktisk er det området med lavest andel bemerkninger sammenliknet med de andre områdene. Det er uheldig at det ikke er gitt tilleggsrapport i alle saker der det er bedt om det, men betydningen av dette må ikke overdrives. Alt materiale er tilgjengelig for forsvareren gjennom innsyn i saksdokumentene. Forsvareren, og retten, kan selvsagt be om at det innhentes nye uttalelser dersom de mener det er nødvendig. Det er under alle omstendigheter domstolen som har ansvaret for sakens fulle opplysning og som avsier dom.
Jeg er opptatt av at den ordningen Norge har etablert ved Den rettsmedisinske kommisjon skal fungere som forutsatt. Tilliten til den kontrollen som kommisjonen utøver er trolig en av grunnene til at en her i landet har vært forskånet fra utstrakt bruk av private sakkyndige og "battle of experts".
Jeg vil ikke gå inn i en debatt om navngitte private laboratorier. Offentlig bruk av private laboratorier forutsetter som kjent anbudsutlysning i tråd med det statlige regelverk for anskaffelser. Det vises til at Regjeringen og et flertall av Stortinget er av den oppfatning at rettssikkerhet og kvalitet best sikres ved at den type analyser vi her snakker om, utføres i offentlig regi og uavhengig av forretningsinteresser. Regjeringen har også i tråd med Stortingets ønske bevilget midler til forberedelse av et nytt offentlig analyseinstitutt ved Universitetet i Tromsø, jf. Innst.O. nr. 23 (2007-2008).
Når det gjelder omtalen av laboratorieteknologi og analysemetode vil jeg bemerke at dette er et område i rask forandring. I strafferettspleien er vi avhengig av å benytte godt etablerte og utprøvde metoder som det er tilrettelagt for i hele kjeden, fra spor sikres til DNA-analysen er avsluttet. Vi må forutsette og ha tillit til at RMI holder seg faglig oppdatert og velger analysemetoder relevant for formålet og i tråd med internasjonale retningslinjer.
Avslutningsvis vil jeg nevne at bruk av sivile åstedsgranskere er omtalt i Politidirektoratets bemanningsrapport ”Politiet mot 2020”. Jeg har forhørt meg med Politidirektoratet som har opplyst at det vil ikke bli arbeidet videre med dette spørsmålet nå, og man vil først vinne erfaringer fra hvordan DNA-reformen fungerer totalt sett før dette eventuelt vurderes.