Skriftlig spørsmål fra Jon Jæger Gåsvatn (FrP) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:970 (2008-2009)
Innlevert: 30.03.2009
Sendt: 31.03.2009
Besvart: 03.04.2009 av kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell

Jon Jæger Gåsvatn (FrP)

Spørsmål

Jon Jæger Gåsvatn (FrP): Har departementet endret holdning når det gjelder elever som har blitt rammet av mangelfull/feil informasjon i forhold til valg av fag, skole og fagkombinasjoner, og hvordan vil departementet sikre at elever som valgte musikk, dans, drama eller idrett i 2006 og som tar ett år med realfag fortsatt kan konkurrere i primær-kvoten når de søker om studieplass, slik de ble forespeilet når de startet sin videregående utdanning?

Begrunnelse

Undertegnede tok i spørretimen den 11.mars då opp problematikken med elever som ikke fikk avgangsvitnemål fordi de hadde foretatt valg av fire fagkombinasjoner for snart tre år siden. Statsråden var da imøtekommende og sa blant annet:

"Vi skal ikkje la desse elevane i stikka. Dersom skulen eller utdanningsmyndigheitene har gjort feil, må vi sjølve ta ansvar for feila og ikkje la elevane sitje igjen med problema. ... No må vi gå igjennom kvar einskilde sak, ... Det vil vi gjere raskt..."

I Vårt land 30.mars kan vi lese om "Elever som rammes av regeltabbe".
Bakgrunnen for oppslaget er at regelendringen som kom i forbindelse med innføringen av kunnskapsløftet i 2007, har ført til at flere elever som begynte på skolen i 2006 ikke lenger kan konkurrere i primær-kvoten når de søker om studieplass, slik de ble forespeilet ved skolestart.
Elever som valgte musikk, dans, drama eller idrett ble forespeilet at de kunne ta ett ekstra år med realfag og fortsatt konkurrerer i primær-kvoten. Regelendringene som departementet innførte i 2007 har endret disse forutsetningene, slik at disse elevene nå må konkurrere i ordinærkvoten. De må konkurrere med elever som har brukt flere år på å forbedre sine snittkarakterer, noe som for flere studier fører til langt høyere inntakskrav.
Norge har som hovedregel et prinsipp om at lover og regler ikke skal gis tilbakevirkende kraft. I dette tilfellet ser det ut som dette prinsippet er skjøvet tilside. Statssekretæren legger seg på en helt annen linje enn det statsråden gjorde i Stortinget 11.mars. Hun uttaler at elevene ideelt sett burde fått vite om endringene i 2006 i stedet for 2007, men fremholder at departementet ikke har gjort noen feil og at departementet ikke tar selvkritikk. Resultatet er at elevene blir stående igjen med problemene. De opplever at mange utdanningsveier og muligheter nå blir stengt for dem, på grunn av dårlig informasjon og endringer av regelverket ett og et halvt år etter at elevene hadde bestemt seg for fag og skole.

Bård Vegar Solhjell (SV)

Svar

Bård Vegar Solhjell: Representanten Gåsvatn tok i spørretimen 11. mars opp spørsmål knyttet til at en del av elevene i det første kullet som fullfører videregående opplæring i Kunnskapsløftet ikke har fått korrekte råd om krav til fagsammensetning for å få vitnemål våren 2009. Til dette sa jeg at vi må gå gjennom hver enkelt av disse sakene og ikke la elevene i stikken. Dette har resultert i at disse elevene har søkt Utdanningsdirektoratet om dispensasjon fra reglene for utskriving av vitnemål. Utdanningsdirektoratet har innvilget dispensasjon i de sakene som ble omtalt i spørretimen 11. mars i år. Dette gjelder for elleve elever fra Telemark, ti elever fra Sogn og Fjordane og tre elever fra Rogaland. Direktoratet har i sine vedtak lagt vekt på at de videregående skolene i mange år under reform 94 hadde tilgang til en elektronisk kontrollmotor for vitnemål, men at en slik kontrollmotor for vitnemål i Kunnskapsløftet ikke forelå før i januar 2009.

At noen elever i det første kullet av Kunnskapsløftet ikke har blitt informert om de nye reglene knyttet til førstegangsvitnemål og om de fastsatte bestemmelsene for opptak til høyere utdanning i en kvote for søkere med førstegangsvitnemål er en helt annen problemstilling enn den Gåsvatn tok opp i spørretimen 11. mars i år. Disse reglene berører ikke vilkårene for å få et gyldig vitnemål for generell studiekompetanse, men det at elever som gjennomfører videregående opplæring innenfor det normale tidsforbruket på tre år vil få et førstegangsvitnemål som gir grunnlag for å konkurrere om opptak til høyere utdanning i en egen opptakskvote. Reglene er begrunnet i at det er ønskelig å motivere flere til å gjennomføre videregående opplæring på ordinær tid. Reglene om kvote for søkere med førstegangsvitnemål ble fastsatt i januar 2007 etter at et utkast til ny forskrift om opptak til høyere utdanning var på bred høring høsten 2006. I høringssaken ble det orientert nøye om hensikten med endringene i kvotebestemmelsene som innebærer at den tidligere primærvitnemålskvoten ble erstattet av en kvote for førstegangsvitnemål og om detaljene knyttet til forslaget.

De nye reglene om førstegangsvitnemål og om kvoten for førstegangsvitnemål kan for noen elever påvirke valget av programfag i Vg2 og Vg3. De foreløpige fagvalgene foretar elevene i februar mens de går på Vg1, og de endelige fagvalgene skjer rett etter skolestart på Vg2. Fra sentrale myndigheter er det ved flere anledninger før elevene i det første kullet i Kunnskapsløftete startet på Vg2 høsten 2007 gitt informasjon til alle de videregående skolene om de nye reglene. Jeg vil også vise til at i henhold til endring i forskrift til opplæringsloven som ble fastsatt i august 2007 har eleven mulighet til å få utstedt førstegangsvitnemål dersom eleven har foretatt omvalg av Vg 1 eller Vg 2. I tillegg åpner det nye regelverket også for utvidet adgang til å forbedre karakterer i løpet av det ordinære treårige opplæringsløpet, en endring som gjør det mulig for elevene ytterligere å styrke sitt konkurransegrunnlag for opptak til høyere utdanning.

I ettertid ser jeg at informasjonen om de nye bestemmelsene knyttet til kvote for førstegangsvitnemål kunne vært gitt enda tidligere enn den ble gjort, men jeg understreker at skolene fikk informasjon slik at alle elevene på det første kullet i Kunnskapsløftet skulle kunne bli informert før de endelige fagvalgene for Vg2 og Vg3 skulle tas.

Det er ikke aktuelt å gjøre om på reglene for førstegangsvitnemål og de fastsatte bestemmelsene for å bli vurdert i denne kvoten ved opptak til høyere utdanning for elevene fra det første kullet i Kunnskapsløftet. En slik endring vil ikke la seg gjøre uten at de som avslutter sin ordinære videregående opplæring i Kunnskapsløftet våren 2009 ville fått et urimelig konkurransefortrinn i forhold til dem som avslutter videregående opplæring i henholdsvis 2008 og i 2010 eller seinere.

Imidlertid viser jeg til at forskrift til opplæringsloven åpner for dispensasjon, blant annet fra reglene om førstegangsvitnemål, i det enkelte tilfelle og etter en konkret vurdering. Utdanningsdirektoratet kan gi dispensasjon dersom det foreligger særlige grunner. Departementet er klageinstans.