Skriftlig spørsmål fra Jan-Henrik Fredriksen (FrP) til nærings- og handelsministeren

Dokument nr. 15:972 (2008-2009)
Innlevert: 30.03.2009
Sendt: 31.03.2009
Rette vedkommende: Fornyings- og administrasjonsministeren
Besvart: 17.04.2009 av fornyings- og administrasjonsminister Heidi Grande Røys

Jan-Henrik Fredriksen (FrP)

Spørsmål

Jan-Henrik Fredriksen (FrP): FeFo er forvaltningsorganet til allmennheten i Finnmark. Av fylkets totalareal på 46.000km2. FeFo forvalter 96 % av dette. På FeFos eiendom har NVE identifisert ca 70 % av Norges utbyggbare vindressurser på land. FeFo har dannet et nytt selskap med formål om å bygge ut vindkraft. Det nye selskapet skal gis enerett til å inngå avtaler med FeFo. Avtalen om enerett oppfattes som konkurransebegrensende.
Mener statsråden at dette bryter med EØS avtalens etableringsregler og konkurranselovgivning?

Begrunnelse

Jeg vil med dette be statsråden om å vurdere Finnmarkseiendommens (FeFo) utnyttelse av sin dominerende markedsposisjon ved at FeFo tildeler eksklusiv etableringsrett til selskap hvor FeFo selv er medeier.
FeFo er forvaltningsorganet til allmennhetens eiendom på ca 46.000km2 i Finnmark. Arealet befinner seg i alle 19 kommunene i fylket. På FeFos eiendom har NVE identifisert omkring 70 % av Norges utnyttbare vindressurser på land. Med denne bakgrunn må FeFo sees på som en offentlig virksomhet med en dominerende markedsposisjon.
At det dannes et nytt selskap i Finnmark med formål om å bygge vindkraft, kan være gledelig og bra da det meste av Norges utbyggbare vindressurser finnes på land i fylket. Samtidig vet alle at infrastruktur og næringsstruktur er svak i disse områdene. Realisering av vindkraftutbygging er krevende. Derfor er det viktig at rammevilkårene er slik at selskaper med nok kompetanse og kapital gis adgang og mulighet til å investere og etablere seg.
Det nye selskapet skal, i følge sin egen pressemelding. gis enerett til å inngå avtaler med FeFo for vindkraftlokaliteter i Finnmark.
Avtalen om enerett vil selvfølgelig oppfattes som konkurransebegrensende av alle andre aktører. Dette er meget betenkelig og derfor ber jeg Statsråden om å vurdere forholdet mot konkurranselovgivningen og EØS-avtalens etableringsregler.
En annen side av denne sak er at både Finnmarkseiendommen og forvaltningsorganet (FeFo)har implisitt i sine statutter og formålsparagrafer at samisk kultur og samisk næringsliv (Reindriftsnæringen) skal ivaretas før annen etablering av næringer i Finnmark. Man kan derfor undre seg over om FeFo er det rette organ til å fordele en eksklusiv rett til et nytt selskap som FeFo er en stor medeier i, og som igjen gis enerett til å inngå avtaler med FeFo.

Heidi Grande Røys (SV)

Svar

Heidi Grande Røys: Finnmarkseiendommen (FeFo) skal etter det som er opplyst, danne et nytt foretak sammen med kraftselskapene i Finnmark og Nord-Troms kraftlag. Det nye foretaket skal gis eksklusiv rett til å utnytte Finnmarkseiendommens tilgjengelige fallrettigheter og vindkraftlokaliteter.

Finnmarkseiendommen er et selvstendig rettssubjekt, etablert ved egen lov med særskilt formål. Dette gjør den til en unik konstruksjon, og Finnmarkseiendommens rettslige status må vurderes konkret i forhold til ulike relevante lovverk.

En foreløpig vurdering tilsier at Finnmarkseiendommen i slike saker som referert i spørsmålet, er å anse som foretak i konkurranselovens forstand. Finnmarkseiendommen er i så tilfelle underlagt konkurranselovens og EØS-avtalens kontroll med foretakssammenslutninger og forbudene mot hhv. konkurransebegrensende samarbeid og misbruk av dominerende stilling.

Hvorvidt etableringen av det nye foretaket og tildeling av eksklusive rettigheter omfattes av noen av disse bestemmelsene, vil avhenge av en konkret analyse av økonomiske og rettslige forhold. En analyse av hva som er det eller de relevante geografiske og produktmessige markeder, er sentralt i denne sammenhengen. Jeg vil understreke at det er Konkurransetilsynet som fatter vedtak i første instans i saker etter konkurranseloven og, innenfor rammen av EØS-konkurranseloven, etter EØS-avtalen artikkel 53 og 54 (som tilsvarer konkurranseloven §§ 10 og 11). Konkurransetilsynet kan ikke instrueres om avgjørelser i enkeltsaker.

Departementet er klageinstans for tilsynets vedtak om inngrep mot foretakssammenslutninger. Departementet er også klageinstans for tilsynets vedtak om pålegg om opphør av adferd i strid med konkurranseloven § 10 og 11 og EØS-avtalen artikkel 53 og 54, såfremt tilsynet ikke har fattet vedtak om ileggelse av overtredelsesgebyr for forholdet. Jeg kan derfor ikke gi noen vurdering av de nærmere avgrensninger det vil være aktuelt å foreta om det skulle oppstå en konkret sak i forbindelse med det nye foretaket.

Når det gjelder forholdet til EØS-avtalens regler om etableringsrett, er det Nærings- og handelsdepartementet (NHD)som er nærmest til å vurdere dette. NHD har opplyst at det ikke foreligger tilstrekkelig informasjon til å vurdere denne konkrete saken. Generelt kan det sies at EØS-avtalens etableringsregler ikke er til hinder for å gi et selskap enerett til å etablere seg i et marked, dersom dette er begrunnet ut fra tvingende allmenne hensyn og eneretten er proporsjonal, det vil si egnet og nødvendig for å fremme dette hensynet.

For øvrig ser jeg at saken også kan reise spørsmål i forhold til regelverket for offentlige anskaffelser, dersom Finnmarkseiendommen må anses å være en oppdragsgiver i henhold til regelverket om offentlige anskaffelser. Jeg forutsetter at Finnmarkseiendommen gjør de vurderinger som er nødvendige for å avklare eventuelle spørsmål knyttet til dette regelverket.