Skriftlig spørsmål fra Torbjørn Hansen (H) til finansministeren

Dokument nr. 15:1019 (2008-2009)
Innlevert: 06.04.2009
Sendt: 06.04.2009
Besvart: 21.04.2009 av finansminister Kristin Halvorsen

Torbjørn Hansen (H)

Spørsmål

Torbjørn Hansen (H): Finanskrisen aktualiserer spørsmålet om åpenhet rundt eierskapet bak obligasjonslån. I dag har verken utsteder eller allmennheten rett til innsyn. Dette kan være et problem for selskapet, for aksjonærer, for enkelte obligasjonseiere og øvrige interessenter. Makt overføres fra egenkapital til gjeld i selskaper som har finansielle utfordringer. Innvendingen mot åpenhet har vært at det kan skremme bort obligasjonsinvestorer.
Hva er Regjeringens vurdering av spørsmålet og vil det bli lagt til rette for økt åpenhet?

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: En obligasjon er et gjeldsinstrument som pålegger utstederen (låntaker) å tilbakebetale lånebeløpet pluss renter til investor (långiver) over en spesifisert periode. Alle norske allmennaksjer og ihendehaverobligasjoner skal innføres i et verdipapirregister, jf. verdipapirregisterloven § 2-1. VPS ASA er i dag den eneste institusjonen i Norge med konsesjon til å drive et slikt rettighetsregister. I registeret registreres hvem som er utsteder av instrumentet og hvem som er eier av instrumentet. Når det gjelder obligasjoner, er også andre opplysninger som obligasjonslånets løpetid, rentevilkår, og eventuelle andre opplysninger, registrert.

Tillitsvalgte, ansatte og revisorer i et verdipapirregister er i henhold til i verdipapirregisterloven underlagt taushetsplikt om det de gjennom sitt arbeid får vite om noens forretningsmessige eller personlige forhold. Hvem som eier et registrert instrument (aksje eller obligasjon) omfattes av dette, og informasjon om eierskap skal dermed i utgangspunktet ikke utleveres.

Verdipapirregisterloven § 8-2 gir enkelte unntak fra taushetsplikten. Blant annet har kontohaver rett til å få alle opplysninger som er registrert på kontoen. Utsteder av instrumentet eller allmennheten, er ikke gitt rett til i innsyn i registrerte opplysninger. Aksjeeierboken, som føres av selskapet, er imidlertid tilgjengelig for enhver, se aksjeloven § 4-6 og allmennaksjeloven § 4-5.

Begrunnelsen for en taushetsplikt om eierforhold i obligasjoner ble i lovforarbeidene til verdipapirregistersloven begrunnet med at utvidet innsynsrett ikke i tilstrekkelig grad var utredet, og videre at en norsk regel om innsynsrett i eierforhold vil kunne virke negativt for det norske obligasjonsmarkedets konkurranseevne ved at investorer vil søke til utenlandske markeder der innsyn i eierforhold ikke er aktuelt.

Jeg er enig med representant Hansen i at finanskrisen har aktualisert spørsmålet om utvidet innsynsrett i eierforhold i obligasjoner. Utstedere som ikke greier å innfri sin gjeld vil ha behov for dialog og forhandlinger med långiverne for å komme frem til fornuftige betalingsordninger. Riktignok vil dette behovet i stor utstrekning tilfredsstilles gjennom tillitsmannsordningen som dekker omkring 95 % av norske obligasjonslån. Det er utsteder som upeker en tillitsmann og bærer kostnadene for ordningen i lånets løpetid. Tillitsmannen skal sørge for at utsteders forpliktelse i lånets løpetid blir oppfylt i henhold til den inngåtte lånekontrakten. Ordningen fungerer slik at tillitsmannen, som kjenner identiteten til både utsteder og investorene, vil kunne forhandle om obligasjonsavtalen med utsteder på vegne av investorene. Slike forhandlinger med en sentral tillitsmann, vil i større grad enn bilaterale forhandlinger sikre likebehandling av det samlede kreditorfellesskapet.

Utvidet innsynsrett kan tenkes utformet for allmennheten eller kun for utsteder av obligasjonen. Jeg er kjent med at det har vært reist spørsmål om innsynsrett for utsteder kan etableres ved avtale med obligasjonseierne gjennom for eksempel vilkår i tegningsdokumentene. Jeg er imidlertid av den oppfatning at en generell adgang til innsynsrett eventuelt bør gjennomføres etter en grundig vurdering der de samlede virkningene for det norske obligasjonsmarkedet vil være av særlig betydning. Jeg viser her til at en lovbestemt innsynsrett i eierforhold til obligasjoner ble vurdert under arbeidet med ny verdipapirregisterlov av 2002, men at lovgiver den gang kom til at det ikke var grunnlag for en slik utvidet innsynsrett. Jeg vil likevel vurdere å iverksette en ny gjennomgang for å utrede dette spørsmålet nærmere.