Skriftlig spørsmål fra Gunnar Gundersen (H) til miljø- og utviklingsministeren

Dokument nr. 15:1070 (2008-2009)
Innlevert: 24.04.2009
Sendt: 27.04.2009
Besvart: 05.05.2009 av miljø- og utviklingsminister Erik Solheim

Gunnar Gundersen (H)

Spørsmål

Gunnar Gundersen (H): Det interkommunale selskapet Hias i Hedmark har sluppet ut flere hundre tonn kloakk i Mjøsa. Dette er svært alvorlig. Fokuset har vært sterkt på vannkvalitet i Mjøsa i mange år, og et kulturminne som Skibladner kan risikere å måtte slutte å seile med passasjerer fordi man ikke kan slippe ut kloakk tilsvarende 3 hustander i året.
Hva slags sanksjonsmuligheter har man overfor et interkommunalt selskap som Hias, og er disse de samme som for enhver annen virksomhet?

Begrunnelse

Det advares nå i media mot å drikke vann fra private anlegg i fra Mjøsa. Vannet bør kokes. Dette er en sak som påvirker mange, som påvirker Norges største innsjø sterkt og som viser hvor sårbar man er overfor svikt i helt sentral infrastruktur i samfunnet. Slike situasjoner må unngås og saken er derfor av nasjonal interesse.

Erik Solheim (SV)

Svar

Erik Solheim: Utslippene av avløpsvann ved Hamar 22. april var ikke tilsiktet og skyldtes brudd på en av hovedavløpsledningene til Hias IKS. Fylkesmannen i Hedmark er forurensningsmyndighet på dette området, og har tett dialog med Hias IKS. Fylkesmannen har foreløpig ikke ansett det nødvendig å gi pålegg til bedriften, men ser svært alvorlig på hendelsen, og vil sørge for at det gjøres en gjennomgang av den beredskapsmessige siden av driften for å forebygge lignende uhell i fremtiden. Risikoanalyser og tiltak for å sikre hensiktsmessige reserveløsninger ved uhell vil være sentralt i en slik gjennomgang.

Sanksjonsmulighetene overfor interkommunale avløpsanlegg er de samme som overfor andre virksomheter som har utslippstillatelse etter forurensningsloven. Disse er tvangsmulkt og straff i form av bøter eller fengsel. Tvangsmulkt er en plikt til å betale et pengebeløp ved overtredelse av loven eller plikter fastsatt med hjemmel i loven. Formålet er å gi den ansvarlige for forurensningen et økonomisk insentiv til å etterleve fastsatte krav. Tvangsmulkten har virket etter sin hensikt dersom den ansvarlige innretter seg innen en frist slik at han ikke må betale. Forurensningsmyndighetene kan ikke selv idømme straff i form av bøter eller fengsel, men kan anmelde straffbare forhold til politiet.

I et oppdrag om å foreslå endringer i forurensningsloven har jeg bedt Statens forurensningstilsyn om å vurdere om det kan være hensiktsmessig å innføre nye, økonomiske sanksjonsmidler av typen overtredelsesgebyr eller lignende som kan brukes på irreversible brudd på lov eller forskrift, og som kan håndheves av ansvarlig myndighet. Statens forurensningstilsyn skal også vurdere hvilke brudd på lover og forskrifter det kan være aktuelt å bruke et slikt sanksjonsmiddel på. Forslaget skal sendes til departementet i løpet av 2009.