Skriftlig spørsmål fra Bent Høie (H) til arbeids- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:1073 (2008-2009)
Innlevert: 24.04.2009
Sendt: 27.04.2009
Besvart: 06.05.2009 av arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje Andersen

Bent Høie (H)

Spørsmål

Bent Høie (H): Med hvilken hjemmel kan UNE stille helsesjekk av døtre som vilkår for opphold i Norge?

Begrunnelse

UNE har ved flere andre anledninger uttalt at nemnda ikke styrer etter politiske signaler men etter vedtatte lover og regler. I Aftenposten 23. april fremkom det at UNE har satt helsesjekk av en asylsøkers datter som et vilkår for opphold på grunn av frykt for kjønnslemlestelse av datteren. UNE understreket i Aftenposten at det ikke er lovhjemmel for å kreve «underlivssjekk». Nemnda mener imidlertid at helsepersonell må kunne gjennomføre en sjekk «uten noen inngående kroppslig undersøkelse».

Dag Terje Andersen (A)

Svar

Dag Terje Andersen: I henhold til et nytt praksisnotat fra UNE av 24.april 2009, har UNE truffet to avgjørelser hvor enslige mødre til jentebarn som står i fare for kjønnslemlestelse, har fått en begrenset tillatelse som ikke danner grunnlag for bosettingstillatelse eller familieinnvandring. Videre er det satt som vilkår at det ved hver årlige fornyelse av mødrenes tillatelser, at barna ikke har blitt utsatt for kjønnslemlestelse. Dette gjelder fram til barna blir 18 år. Det understrekes i vedtakene at det ikke stilles krav om noen gynekologisk undersøkelse foretatt av leger eller medisinsk dokumentasjon.

Mødrenes tillatelser er i disse tilfellene gitt med hjemmel i utlendingsloven § 8 annet ledd, jf. utlendingsforskriften § 21. Utlendingsloven § 8 annet ledd fastsetter at det ”kan” gis oppholdstillatelse dersom ”sterke menneskelige hensyn taler for det, eller når utlendingen har særlig tilknytning til riket”. Forskriften § 21 sjuende ledd fastsetter at en tillatelse kan gis uten mulighet for fornyelse og uten mulighet for familieinnvandring eller bosettingstillatelse, dersom ”særlige grunner tilsier det”. Ut fra alminnelige forvaltningsrettslig vilkårslære har man i praksis i andre sammenhenger ansett at det til en viss grad er adgang til å innvilge tillatelser, herunder begrensede tillatelser, på nærmere bestemte vilkår ut fra et ”fra det mer til det mindre”-resonnement. Det legges til grunn at det er et slikt resonnement nemnda har tatt utgangspunkt i når man har foretatt følgende vurderinger som siteres fra ett av vedtakene:

Nemnda har spesielt vurdert de vanskelighetene som er forbundet med å sette det nevnte vilkår for fornyelse av klagerens tillatelse. Det er ikke lovhjemmel for å kreve underlivssjekk av datteren. Det kan imidlertid ikke sees noen grunn til at helsepersonell ikke kan gjennomføre en sjekk etter anmodning fra klageren eller datteren selv når hun blir eldre. Det påpekes i denne sammenheng at det ikke kreves gynekologisk undersøkelse foretatt av leger. Om det aktuelle overgrepet har funnet sted eller ikke vil kunne konstateres uten noen inngående kroppslig undersøkelse av datteren. Det vil være tilstrekkelig at helsesøster eller annet helsepersonell bekrefter at overgrepet ikke er utført, for eksempel etter å ha kun foretatt en visuell undersøkelse eller gjennom samtaler med barnet alene når barnets alder tilsier at dette er hensiktsmessig.

Nemnda har også tatt i betraktning hvilket medvirkningsansvar nemnda pålegger datteren. Hennes medvirkning vil kunne være avgjørende for at klageren skal kunne sannsynliggjøre at datteren ikke er kjønnslemlestet. Imidlertid mener nemnda at denne belastningen for datteren er langt mindre inngripende enn det overgrepet nemnda ikke kan se bort i fra at datteren kan bli utsatt for. Hvordan dette vil løses vil utlendingsmyndighetene måtte ta stilling til fra år til år. Det som foreløpig er sikkert, er at det pr i dag ikke kan kreves at medisinsk dokumentasjon fremlegges. Nemnda viser imidlertid til at selv om slik dokumentasjon ikke kan kreves fremlagt idet lovhjemmel mangler, vil slik dokumentasjon utvilsomt oppfylle kravet til sannsynliggjøring om at datteren ikke er blitt kjønnslemlestet.

I tråd med de styringsforholdene som er fastsatt av Stortinget i utlendingsloven, har jeg ikke anledning til å ta stilling til de avgjørelser som treffes i enkeltsaker. Jeg vil derfor ikke uttale meg om de vurderinger UNE har foretatt i de enkeltsakene som det her er referert til. Jeg anser imidlertid at det er grunn for departementet til å vurdere dette nærmere, og vil herunder vurdere behovet for eventuell regulering i lov og forskrift.