Skriftlig spørsmål fra Torstein Rudihagen (A) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:1077 (2008-2009)
Innlevert: 27.04.2009
Sendt: 28.04.2009
Besvart: 06.05.2009 av samferdselsminister Liv Signe Navarsete

Torstein Rudihagen (A)

Spørsmål

Torstein Rudihagen (A): Vil statsråden vurdere regelverket for krav til dokumentasjon for å få registrert her i landet, lastebiler kjøpt i USA?

Begrunnelse

Jeg har fått henvendelse fra en entreprenør som i juni 2008 kjøpte en lastebil modell Kenworth w900l 1999 modell fra USA.
Den ble klargjort for registrering juli 2008 og ble teknisk godkjent august 2008, men etter 2 mnd fikk eieren beskjed om at dokumentasjonen ellers ikke ble godkjent. Da svaret kom, forlangte Gjøvik trafikkstasjon dokumentasjon fra fabrikk med testpapir signert chassisnummer.
Her oppstår problemet fordi denne dokumentasjonen ikke finnes fordi det i USA ikke testes enkeltbiler, men serier av motorer, bremser, styring, aksler etc. Eieren av bilen har vært i kontakt med amerikanske myndigheter som har vært behjelpelige, men det har ikke ført fram.
Eieren skriver at kjøper han en europeisk bil, så blir han ikke bedt om å legge fram dokumentasjon fra fabrikk med testpapir og chassisnummer. Etter manges mening blir da dette en handelshindring.
Eieren opplyser ellers at det i Europa ellers, godtar de en dokumentasjon utstedt i Frankrike, fra Kenworth europ france. En slik dokumentasjon kan eieren få til en kostnad på 12 000 euro, men i en telefonsamtale med veidirektoratet i november 2008, får eieren opplyst at det ikke er sikkert at denne dokumentasjonen heller blir godkjent. Å bruke 12 000 euro på en dokumentasjon som likevel ikke blir godkjent, vil eieren forståelig nok, ikke gjøre.
På denne bakgrunnen spør eieren hvorfor det er så stor motstand i Statens Vegvesen med å godkjenne amerikanske lastebiler. Han mener at hvis de ikke vil godkjenne dokumentasjonen, bør Statens Vegvesen peke på eventuelle mangler ved bilen slik at det kan rettes opp av godkjente verksteder.
Han spør også om Statens vegvesen kjenner amerikanske regler i forhold til europeiske.
Slik jeg får fremstilt saken, vitner dette om stivbeint byråkratisk håndtering og jeg ber om å få en vurdering av dette.

Liv Signe Navarsete (Sp)

Svar

Liv Signe Navarsete: De tekniske kravene som blir lagt til grunn av Statens vegvesen ved godkjenning av kjøretøy, fremgår av forskrift 4. oktober 1994 nr. 918 om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr (kjøretøyforskriften). Forskriften er hovedsakelig basert på gjeldende harmoniserte europeiske krav for godkjenning av kjøretøy, dvs. EU-direktiver og forordninger og ECE-regulativer. Statens vegvesen tar også del i det fortløpende arbeidet med utvikling og fornyelse av tekniske krav gjennom deltagelse i arbeidsgrupper i regi av EU og UNECE (”United Nations Economic Commission for Europe”).
Kjøretøyforskriften § 1-15 inneholder en generell unntaksregel fra kravene i kjøretøyforskriften for personbiler og varebiler. Unntaket innebærer at biler som tilfredsstiller kravene for godkjenning i annet EØS-land (ikke-harmoniserte krav) eller USA, i hovedsak kan godkjennes i Norge uten å måtte dokumentere at kravene som følger av kjøretøyforskriften er oppfylt.
Unntaksregelen ble opprettet i 2004 og gjaldt opprinnelig for alle grupper biler, også lastebiler. Regelen ble, etter en alminnelig høring, begrenset fra 1. juni 2006 til kun å omfatte person- og varebiler. Bakgrunnen for denne endringen er at det er til dels store avvik mellom EU/ECE krav og USA-krav til tunge kjøretøy, og hvor derfor hensynet til trafikksikkerhet motiverer en slik begrensning.
Jeg vil også orientere om at det 29. april i år trådte et nytt direktiv, 2007/46/EF for godkjenning av biler og tilhengere til biler, i kraft i EØS-området. Direktivet legger nye rammer for enkeltgodkjenning og typegodkjenning, og legger i stor grad opp til en totalharmonisering av kravene på begge områder. I denne forbindelse pågår det, i regi av Europakommisjonen, en gjennomgang av kravene for enkeltgodkjenning av personbiler med henblikk på å utarbeide en liste over alternative krav som det enkelte land kan tillate ved enkeltgodkjenning. I dette arbeidet blir det blant annet vurdert hvorvidt og i hvilken grad det skal tillates USA-krav. Det vurderes å foreta en tilsvarende gjennomgang av kravene til tunge kjøretøy. Statens vegvesen følger dette arbeidet og avventer resultatet før det tas stilling til om alternative, ikke-europeiske krav skal kunne benyttes for lastebiler, og i tilfelle på hvilke områder slike krav skal gjelde.
Dersom det blir foretatt en gjennomgang også for tunge kjøretøy i regi av Kommisjonen, og som resulterer i at det åpnes for alternative kjøretøytekniske krav, vil disse bli lagt grunn for godkjenning i Norge. Dette vil i hovedsak gjelde konstruktive krav som vegvesenet ikke kan kontrollere i forbindelse med godkjenning av kjøretøy, og som heller ikke uten videre kan tilpasses av godkjente verksteder. Dokumentasjon for oppfyllelse av slike krav kan fremskaffes enten fra bilprodusenten eller uavhengig laboratorium/prøveinstans.