Skriftlig spørsmål fra Arne Sortevik (FrP) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:1086 (2008-2009)
Innlevert: 28.04.2009
Sendt: 29.04.2009
Besvart: 08.05.2009 av samferdselsminister Liv Signe Navarsete

Arne Sortevik (FrP)

Spørsmål

Arne Sortevik (FrP): Jeg viser til svar på skriftlig spørsmål nr. 1017 om friksjonsmåling på rullebaner på norske flyplasser. Dagens internasjonalt anbefalte praksis for friksjonsmåling er tildels basert på eldre og usikre metoder, der data innhentes av et bakkekjøretøy og formidles pr. radio eller datalink. Det finnes metoder og utstyr som kan gi landende fly samtidsinformasjon om hvorvidt flyets oppbremsing faktisk er slik piloten får oppgitt.
Vil statsråden sørge for at dette blir tatt i bruk ved norske flyplasser?

Begrunnelse

I Norge er det varierende kyst- og vinterklima. De fleste norske flyplasser ligger slik til at de i vintersesongen utsettes for begge typer klima, med raske variasjoner av nedbør, temperatur og vanninnhold i snø/på is på rullebaner. Dette gjør at faren for utforkjøring med tap av menneskeliv og skader på kostbart materiell er mer til stede i Norge enn i mange andre land.
Dagens internasjonalt anbefalte praksis for friksjonsmåling er tildels basert på eldre og usikre metoder. Utstyr og metoder er i mindre grad tilpasset dagens flymateriell. Det finnes målemetoder for friksjon på rullebanen som kan gi det landende flyet sanntidsinformasjon under landing. Det betyr informasjon som oppgir om hvorvidt flyets oppbremsing er slik piloten har fått oppgitt, eller om det av sikkerhetsgrunner må bremses mer samt om det av miljøhensyn kan brukes mindre bremse - og motorkraft dersom banen har bedre friksjon enn oppgitt.
På denne måten kan norsk praksis tilpasses bedre til norske klimatiske forhold.
Det kan også påvirke internasjonale "best practice". Begge deler vil bedre flysikkerhet både i Norge og internasjonalt.
Jeg håper statsråden kan ta initiativ til et samarbeid mellom norske myndigheter, flyselskaper, flyfabrikkanter og norsk kompetanse på området friksjonsmåling på norske flyplasser.
Jeg viser spesielt til at moderne norsk utstyr for friksjonsmåling brukes innenfor vegsektoren i Norge innenfor funksjonskontrakter til måling av friksjon på vinterveger. Dette understreker både at moderne måleutstyr foreligger, og behovet for å utvide bruken av slikt moderne utstyr til også å omfatte luftfartssektoren i Norge.

Liv Signe Navarsete (Sp)

Svar

Liv Signe Navarsete: Jeg vil vise til at det opp gjennom årene har vært prøvet ut flere forskjellige metoder for måling av friksjon på rullebaner. Luftfartsmyndighetene har erfart at målte friksjonsdata kan være usikre og ser at fortsatt utvikling av tekniske løsninger er nødvendig.

Det pågår flere prosesser internasjonalt vedrørende endring av regelverket for friksjonsrelaterte forhold knyttet til flyoperasjoner innen luftfarten, både i regi av ICAO, av EASA (EUs byrå for flysikkerhet) og av FAA (USAs luftfartsmyndighet Federal Aviation Administration). Formålet med det internasjonale arbeidet på dette området er å komme frem til mer sikre metoder for vurdering av friksjon. ICAO arbeider for tiden med et forslag til et system som legger opp til vurdering av anslått friksjon i stedet for måling fordi det har vist seg vanskelig å oppgi tilstrekkelig nøyaktige måltall for friksjon. I dette arbeidet er de store flyprodusentene og interesseorganisasjoner involvert. Luftfartstilsynet følger disse prosessene gjennom deltakelse i ulike fora internasjonalt. Luftfartstilsynet er også representert i arbeidsgrupper, både i ICAO og EASA, hvor det blant annet arbeides med å utvikle regler for friksjon. GASR (Group of Aerodrome Safety Regulators) har fått i oppdrag fra EASA å lage gjennomføringsregler for flyplasser, og friksjon er ett av mange temaer som dette regelverket vil omfatte. Luftfartstilsynet er tungt involvert i dette arbeidet.

I påvente av det internasjonale regelverksarbeidet, har Luftfartstilsynet midlertidig innført en ordning hvor de målte friksjonstallene ikke rapporteres til flyene, men brukes som et hjelpemiddel for å anslå friksjonen på rullebanen. Dette gjøres av høyt kvalifisert og trenet personell. Det som derimot rapporteres til flyene er vurderingen av antatt friksjonsnivå. Vurderingen er delt inn i følgende fem kategorier: ”Good”, ”Medium/Good”, ”Medium”, ”Medium/Poor” og ”Poor”. I tillegg har Luftfartstilsynet anbefalt at pilotene rapporterer om hvorvidt oppgitt friksjon samsvarer med deres erfaring av forholdene etter landing. Hensikten med dette er å bidra til å bygge opp et erfaringsgrunnlag for anslått bremseeffekt.

Luftfartstilsynet er kjent med at det finnes norskutviklet utstyr som kan gi landende fly samtidsinformasjon. Luftfartstilsynet har imidlertid opplyst at dette ennå ikke er sertifisert og godkjent for bruk om bord i luftfartøy. Det er produsentens ansvar å sørge for slik sertifisering og godkjenning. Sertifisering og godkjenning på dette området foretas imidlertid ikke av Luftfartstilsynet, men av EASA. Jeg er ikke kjent med hvorvidt den aktuelle produsenten har søkt EASA om sertifisering og godkjenning av utstyret.

Når det gjelder representanten Sorteviks anmodning om at det tas initiativ til samarbeid mellom norske myndigheter, flyselskaper osv vil jeg vise til at Luftfartstilsynet har etablert et fast samarbeid med norske flyplassoperatører og flyselskaper om friksjonsproblematikk. Luftfartstilsynet arrangerer i den forbindelse to faste årlige møter. Jeg vil også vise til at både flyplassoperatørene og flyselskapene ga uttrykk for tilfredshet med Luftfartstilsynets midlertidige løsning under siste møte som fant sted 5. mai i år. Luftfartstilsynet har så langt ikke involvert fabrikanter av friksjonsmålingsutstyr på disse møtene. Fabrikantene er imidlertid i henhold til hva Luftfartstilsynet har opplyst involvert i det arbeidet som pågår i ICAO-regi.

Det er riktig som representanten Sortevik viser til at det benyttes moderne norsk utstyr for friksjonsmåling på veier. Jeg vil imidlertid peke på at det er noe ulikt behov for veier og rullebaner når det gjelder friksjonsnivå og type rapportering. Det er likevel interessant å utveksle erfaringer med Statens Vegvesen på dette området, og det har også vært kontakt mellom Luftfartstilsynet og Statens Vegvesen i den anledning.