Skriftlig spørsmål fra Lise Christoffersen (A) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:1130 (2008-2009)
Innlevert: 06.05.2009
Sendt: 06.05.2009
Besvart: 14.05.2009 av samferdselsminister Liv Signe Navarsete

Lise Christoffersen (A)

Spørsmål

Lise Christoffersen (A): Vegdirektoratet la i 2008 kjøp av bilskilter ut på anbud, reservert for virksomheter med et flertall av funksjonshemmede arbeidstakere, men så bort fra dette kravet i selve konkurransen. KOFA sa 23. mars 2009 (sak 2008/181) at konkurransen skulle vært avlyst. Vegvesenet hadde alt inngått kontrakt med ny leverandør, dagen etter at saken var klagd inn for KOFA. Ca 100 arbeidsplasser for funksjonshemmede gikk tapt.
Hvilke muligheter er det for å annullere kontrakten eller erstatte de tapte arbeidsplassene på annet vis?

Begrunnelse

Funksjonshemmede som ikke kan utøve arbeid på vanlige vilkår, er ei prioritert gruppe for regjeringen og det rød-grønne stortingsflertallet. Det framgår tydelig i flere dokumenter fra denne stortingsperioden, blant annet St. meld. nr. 9 (2006-2007) Arbeid, velferd og inkludering, med tilhørende Innst. S. nr. 148 (2006-2007) og i de årlige budsjettene. Som et ledd i politikken for disse gruppene har vi blant annet vedtatt at avklarings- og oppfølgingstiltak for personer med nedsatt arbeidsevne skal forbeholdes skjermet sektor, også i framtida, og ikke legges ut på anbud.
Arbeidsplasser i attførings- og vekstbedrifter er viktige tiltak som gir en meningsfylt hverdag for personer som har vanskeligheter med å bli inkludert i det ordinære arbeidsmarkedet. Vegdirektoratets håndtering av denne konkrete bilskiltsaken er ikke i tråd med flertallets politikk. I konkurransegrunnlaget ble det åpnet for at flertallet av de ansatte i bilskiltproduksjonen kunne være personer under attføring, langtidsledige, arbeidsledige eller unge under omskolering eller opplæring. Dette er også grupper som kan behøve spesielle tiltak for å (re)etablere seg på arbeidsmarkedet, men var ikke målgruppa for denne konkrete utlysningen.
Det er videre beklagelig at kontrakten ble inngått dagen etter at klage var innlevert til KOFA, spesielt hvis Vegdirektoratet var klar over at klage var under forberedelse og/eller levert.
Spørsmålet nå er om det er mulig å få kontrakten annullert og prosessen gjennomført på korrekt måte. Via media har det framkommet påstander om at tilbyder feilaktig opplyste å ha avtale med Nav i Tønsberg om rekruttering av arbeidskraft. Dersom det er riktig, bør det vurderes om kontrakten kan annulleres på et slikt grunnlag. Det er også framkommet påstander om at den valgte tilbyderen har automatisert skiltproduksjonen, slik at dette er årsaken til at de kom best ut prismessig. Dersom det er tilfelle, bør det vurderes om også det kan være et grunnlag for å nullstille kontrakten. Det bør også vurderes om det evt. finnes annet juridisk grunnlag for å heve kontrakten. Dersom det ikke er tilfelle, kan muligens en løsning være å komme fram til en frivillig avtale gjennom å erstatte det tapet den valgte tilbyderen blir påført, ved å nullstille avtalen. Dersom vi ser på verdien av kontrakten (ca 60 mill kr over fire år), blir prisen pr arbeidsplass likevel rimeligere enn prisen for mange av de ordinære arbeidsplassene som beholdes/opprettes gjennom "Tiltak for arbeid" (ref Statistisk Sentralbyrås tall, offentliggjort i media 5. desember 2008).
Dersom det skulle vise seg helt umulig å nullstille bilskiltkontrakten, bør det vurderes hvordan regjering og storting da kan bidra til å erstatte de arbeidsplassene som nå er tapt for et stort antall sårbare arbeidstakere.
Helt til slutt: Det bør også vurderes hvordan vi etablerer rutiner for å sikre at offentlige innkjøp ikke skjer i strid med politiske prioriteringer i framtida.
Min liste over momenter som bør eller kan vurderes, er sannsynligvis ikke uttømmende. Jeg regner med at statsråden i så fall også kan se på andre mulige løsninger på en beklagelig situasjon.

Liv Signe Navarsete (Sp)

Svar

Liv Signe Navarsete: Jeg har primært ønsket at denne typen kontrakt ikke skulle bli tildelt ved bruk av anbud, men reglene for offentlige anskaffelser stiller krav til at det må gjennomføres konkurranse, jf. mine svar på tidligere spørsmål om denne saken, brev av 21. oktober 2008 med svar på spørsmål 83 (2008-2009) og brev av 20. april 2009 med svar på spørsmål 1012 (2008-2009). Disse regler følger av de forpliktelser Norge har påtatt seg gjennom EØS-avtalen. Jeg mener anbud ikke er egnet for tildeling av denne typen kontrakter. Målet er ikke å rasjonalisere driften mest mulig, men å finne en rimelig balanse mellom sosiale hensyn og kostnader.

Produksjon av kjennemerker til kjøretøy har frem til nå i stor grad sysselsatt personer utenfor det ordinære arbeidsmarkedet. Det har vært viktig for Samferdselsdepartementet å utnytte de muligheter som finnes slik at dette også skal være tilfelle fremover. Det ble derfor stilt en rekke krav i konkurransegrunnlaget for å opprettholde en sosial profil på produksjonen. Jeg vil likevel fremheve at det i denne saken ikke var mulig å ivareta alle hensyn fullt ut innenfor de rettslige rammene på dette området. Blant annet har vinnende selskap gjennom automatisering av produksjonen rasjonalisert driften dramatisk. Dette gir lavere kostnader, men også et lavere antall sysselsatte.

KOFA konkluderte i sak 2008/181 med at Statens vegvesen i denne anskaffelsen har brutt regelverket om offentlige anskaffelser. KOFA mente det var misforhold mellom avkryssing i kunngjøringen om at kontrakten var reservert for funksjonshemmede, og at det i konkurransegrunnlaget fremkom at også andre grupper yrkeshemmede kunne benyttes. Den feil som er begått har imidlertid ikke hatt innvirkning på konkurransesituasjonen for de leverandører som har deltatt i konkurransen. De har alle vært kjent med vilkårene og premissene i konkurransegrunnlaget. KOFA har gjennom behandlingen av sak 2008/187 kommet til at det ellers ikke er skjedd noen feil i saksbehandlingen.

Vegdirektoratet opplyser at de etter å ha gjennomgått klagene, valgte å inngå kontrakt da klagefristen hadde gått ut. De så ikke tilstrekkelig grunnlag i klagene til å avvente kontraktsinngåelse. KOFA har lagt til grunn at klager hadde tilstrekkelig tid til å fremme en begjæring om midlertidig forføyning, og at klager derfor ikke var fratatt mulighet til å få satt avgjørelsen om kontraktsinngåelse til side.

Kravet om at 70 % av de som jobber med kjennemerkeleveransen skal tilhøre visse persongrupper utenfor det ordinære arbeidsmarkedet vil, med jevne mellomrom, bli kontrollert av vegvesenets interne tilsynsenhet. Da dette er krav til gjennomføringen, har Vegdirektoratet opplyst at det ikke har vært ansett hensiktsmessig særskilt å kontrollere opplysninger om dette i tilbudene.

Den aktuelle kontrakten er under oppfyllelse. En annullering av kontrakten fra statens side vil høyst sannsynlig utløse betydelige erstatningskrav og mulige rettsprosesser. Jeg ser heller ikke at det er fremkommet opplysninger som gjør at man i en ny konkurranse innenfor regelverket kan oppnå en bedre sosial profil på kjennemerkeproduksjonen. Kontrakten kan uansett ikke avsluttes før ny leverandør er på plass. Jeg ser det derfor ikke som aktuelt å annullere kontrakten.

Jeg vil likevel peke på at vi vil ta med oss erfaringer fra kontraktsperioden, blant annet av hvordan den sosiale profilen blir opprettholdt, i vurderingen av hvilke krav som vil bli stilt i en senere konkurranse.