Skriftlig spørsmål fra Trine Skei Grande (V) til arbeids- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:1162 (2008-2009)
Innlevert: 12.05.2009
Sendt: 12.05.2009
Besvart: 20.05.2009 av arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje Andersen

Trine Skei Grande (V)

Spørsmål

Trine Skei Grande (V): Vil statsråden sørge for at eldre på sykehjem får forutsigbare trekk å forholde seg til slik at de selv kan disponere egen inntekt?

Begrunnelse

Aftenposten melder tirsdag 12. mai at en rekke eldre på sykehjem sitter igjen med lite eller ingen trygd etter at Nav har rotet med trekkgrunnlag og Oslo kommune har kommet med krav om store etterbetalinger.
Eldre har krav på forutsigbar inntekt og mulighet for selv å disponere egne midler til tross for at de er på sykehjem. Hele hensikten med Nav var å forenkle ordninger og samordne regelverk for å kunne gi bedre tjenester og mindre byråkrati. Foreløpig ser ikke denne målsettingen ut til å være oppfylt.

Dag Terje Andersen (A)

Svar

Dag Terje Andersen: Vederlag for opphold i sykehjem fastsettes og beregnes med hjemmel i Lov om helsetjenesten i kommunene (kommunehelsetjenesteloven) og Forskrift om vederlag for opphold i institusjon m.v. (vederlagsforskriften). Loven med forskrift forvaltes av Helse- og omsorgsdepartementet.
Vederlaget fastsettes av kommunen på grunnlag av pasientens inntekter. Av inntekter inntil folketrygdens grunnbeløp betaler pasienten inntil 75 prosent av inntekten. Av inntekter utover folketrygdens grunnbeløp betaler pasienten inntil 85 prosent. Dette er fastsatt i kommunehelsetjenesteloven § 2-3. I vederlagsforskriften § 3, er det fastsatt et fribeløp på 6 200 kroner pr. år. Videre heter det i forskriftens § 3:

”Betalingen skal begrenses slik at enhver har i behold til eget bruk minst 25 prosent av folketrygdens grunnbeløp i tillegg til fordelen av fribeløpet.”

I et oppslag i Aftenposten 12. mai 2009 går det fram at eldre på sykehjem kan sitte igjen med lite eller ingen trygd på grunn av trekk ved etterbetalinger. Dersom det er foretatt trekk som medfører at pasienten har mindre til eget bruk enn det som er fastsatt i forskriften, er ikke dette i samsvar med reglene. Om dette skyldes forhold ved kommunens håndtering eller Arbeids- og velferdsetatens trekkhåndtering, er ikke klarlagt. Dette gir likevel grunnlag for å be Arbeids- og velferdsetaten gå gjennom rutinene på sin side for å bidra til at personer beholder et beløp i samsvar med det som er fastsatt i vederlagsforskriften.
Frem til desember 2008 gikk samarbeidet mellom de lokale trygdekontorene/NAV lokalt direkte mot den enkelte kommune. Nå forholder alle kommuner seg til NAV - Pensjon Harstad som er den enheten i Arbeids- og velferdsetaten som håndterer selve trekkbehandlingen og det øvrige samarbeidet med kommunene. Det er i gangsatt en dialog med Oslo kommune om mer effektive løsninger som kan brukes som modell for samarbeidet med kommunesektoren generelt.
I NOU 2004:18 ”Helhet og plan i sosial- og helsetjenestene” kap. 5 er det pekt på at vederlagsforskriften gir risiko for misforståelser og feil hva gjelder ansvar og arbeidsdeling på området. I utredningen fremgår blant annet at

”…Vederlagsforskriften kan være vanskelig å forstå og administrere, særlig i forhold til inntekts- og fradragsberegningene”

og at

”… arbeidsdelingen etter Vederlagsforskriften mellom kommunene og trygdekontor framstår som uoversiktlig og har medført beregningsproblemer”.

Jeg viser i denne forbindelse til at Helse- og omsorgsdepartementet for tiden arbeider med revisjon av vederlagsforskriften med sikte på forenkling.