Skriftlig spørsmål fra Robert Eriksson (FrP) til arbeids- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:1172 (2008-2009)
Innlevert: 13.05.2009
Sendt: 14.05.2009
Besvart: 22.05.2009 av arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje Andersen

Robert Eriksson (FrP)

Spørsmål

Robert Eriksson (FrP): Aftenposten 12. mai forteller om at rot i Nav har ført til at mange kommuner har fått for lite vederlag for institusjonsopphold fra pensjonister. Kommunene krever nå pensjonistene for store beløp, i enkelte tilfeller har pårørende fått krav. I Oslo gjelder dette 10 000 personer. I Ot.prp. nr. 76 (2007-2008) står det klart at dersom feilen er gjort av Nav, brukeren har vært i god tro og ikke vært uaktsom, kan tilbakekreving ikke benyttes.
Er statsråden enig i at Nav må dekke kommunenes tap i disse tilfellene?

Begrunnelse

Det er alvorlig at Nav nok en gang viser seg ikke å klare sine oppgaver og at den nye organiseringen fører til økt byråkrati og store problemer for brukerne. At alle pensjonssaker nå, ifølge Aftenposten, skal sendes til Harstad påfører kommunene ekstraarbeid og utgifter. Da Stortinget behandlet Ot.prp. nr. 76 (2007-2008) gikk det klart frem at tilbakekreving bare kunne foregå i spesielle tilfeller dersom brukeren burde ha skjønt at det var feil ved utbetalingen. Det gikk også frem at tilbakekreving bare kunne skje dersom det var noe igjen av det for mye utbetalte beløpet. I de tilfellene som er nevnt i Aftenposten den 12. d.m. virker det ikke som om det har vært enkelt - eller mulig - for den enkelte pensjonist å forebygge feilutbetallingene. De har etter all sannsynlighet vært i god tro. I enkelte tilfeller har pårørende til institusjonsboere mottatt brev fra kommunen med krav om tilbakebetaling av store beløp, ifølge Aftenposten. Dette må være helt uakseptabelt. De pårørende kan ikke kreves for eventuelle feil Nav har begått eller andre forhold som angår deres familiemedlemmer i institusjon.

Dag Terje Andersen (A)

Svar

Dag Terje Andersen: Vederlag for opphold i sykehjem fastsettes og beregnes med hjemmel i Lov om helsetjenesten i kommunene (kommunehelsetjenesteloven) og Forskrift om vederlag for opphold i institusjon m.v. (vederlagsforskriften). Loven med forskrift hører under Helse- og omsorgsdepartementet.

Vederlaget fastsettes av kommunen på grunnlag av pasientens inntekter. Av inntekter inntil folketrygdens grunnbeløp betaler pasienten inntil 75 prosent av inntekten. Av inntekter utover folketrygdens grunnbeløp betaler pasienten inntil 85 prosent. Dette er fastsatt i kommunehelsetjenesteloven § 2-3. I vederlagsforskriften § 3, er det fastsatt et fribeløp på kroner 6 200 pr. år. Videre heter det i forskriftens § 3:

”Betalingen skal begrenses slik at enhver har i behold til eget bruk minst 25 prosent av folketrygdens grunnbeløp i tillegg til fordelen av fribeløpet.”

Kommunene kan selv fakturere direkte til den enkelte beboer i sykehjem, eller be Arbeids- og velferdsetaten om å trekke vederlaget i pensjonsutbetalingene. Arbeids- og velferdsetaten trekker da det vederlagsbeløpet som er fastsatt av kommunen, og utbetaler overskytende pensjon til pensjonisten. Dette er en service til kommunene fra Arbeids- og velferdsetatens side og ikke noen lovpålagt plikt. Kommunene er selv ansvarlige for at det fastsettes riktig vederlag.

Dersom vederlaget skulle vært høyere enn det som rent faktisk er trukket, kan kommunen på visse vilkår i henhold til vederlagsforskriften, foreta et etteroppgjør. Det er imidlertid aldri aktuelt å anvende tilbakekrevingsbestemmelsene i folketrygdloven for å innkreve en slik tilleggsbetaling. Det at vederlaget har vært for lavt, og det slik sett skulle vært trukket et høyere beløp av pensjonen, medfører ikke at pensjonsutbetalingen er å betrakte som en feilutbetaling. Folketrygdlovens tilbakekrevingsbestemmelser kommer således ikke til anvendelse i slike tilfeller.

Dette betyr at Arbeids- og velferdsetaten ikke har plikt til å dekke kommunens tap som følge av for lavt trukket vederlag.