Skriftlig spørsmål fra André Oktay Dahl (H) til justisministeren

Dokument nr. 15:1176 (2008-2009)
Innlevert: 13.05.2009
Sendt: 14.05.2009
Besvart: 28.05.2009 av justisminister Knut Storberget

André Oktay Dahl (H)

Spørsmål

André Oktay Dahl (H): Kan statsråden presisere når det forventes at forutsetningene om at DNA-registeret for personprofiler nærmer seg det som kan sies å ha vært i pakt med forutsetningene for DNA-reformen, dvs 40 000 i løpet av det første året?

Begrunnelse

Undertegnede viser til svar på Spørsmål nr. 963, datert 30.03.2009, hvor det uttales at statsråden:
"har innhentet uttalelse fra Politidirektoratet, som opplyser at DNA reformen gjennomføres i henhold til de planer og målsettinger som var lagt til grunn for reformen. Det er ikke grunnlag for å så tvil om gjennomføringen av DNA-reformen".

Justisdepartementet har lagt ut en pressemelding vedr. fremdriften i DNA reformen på sitt nettsted. I denne heter det:

"Det er åtte måneder siden DNA-reformen ble gjennomført. Resultatet er at antall DNA-saker til Rettsmedisinsk institutt (RMI) er fordoblet. Hver måned sender politidistriktene nå inn biologiske spor fra ca 800 åsteder for hverdagskriminalitet. Om lag halvparten av alle spor som legges inn i DNA-registeret treffer på profiler av tidligere domfelte eller siktede. I tillegg har 2074 nye profiler blitt lagt til i etterforskningsregisteret som også ble etablert 1. september."

DNA- registeret for personprofiler var forventet å øke fra ca 10 000 til 40 000 profiler første året. Med denne fremdriften øker den kun med ca 3000 nye profiler per år; - altså ikke så langt fra dagens nivå. Dessuten blir det ikke sagt noe om at målet er å være på plass /à jour med politets DNA register først i 2015; noe som har kommet frem i ettertid slik DNA prosjektleder i POD, Erik Liaklev, uttalte under hans forelesning på GENAs Rettsgenetikk seminar 18. mars 2009.

Knut Storberget (A)

Svar

Knut Storberget: DNA-prosjektet har som målsetning å bygge opp kapasiteten ved Rettsmedisinsk institutt og i politiet, til å kunne håndtere en økt bruk av DNA i strafferettspleien. I Ot.prp.nr. 19 (2006-2007) er det beregnet at volumet vil kunne øke til 25 000 sporprøver og 40 000 personprøver. Analysekapasiteten ved RMI og saksbehandlingen ved DNA-registeret på Kripos er styrket, slik at man er i stand til å kunne håndtere 25 000 sporprøver og 40 000 personprøver.

Etter § 160a første ledd i straffeprosessloven kan alle som er ilagt en straff for en handling som etter loven kan medføre frihetsstraff, registreres i identitetsregisteret.

Lovendringen om DNA-registeret innebar en vesentlig økt adgang til å registrere DNA-profiler til bruk under etterforsking og i strafferettspleien. I tillegg ble det ved lov 27. juni 2008 nr. 67 gjort ytterligere endringer i straffeprosessloven § 160 a (opprettelse av DNA etterforskingsregister). Strandbakkenutvalget anslo at en lovendring vil føre til at ca. 70.000 personer vil kvalifisere for DNA-registrering det første året, jf. NOU 2005:19. Deretter vil det være en gradvis reduksjon, slik at det på sikt vil være ca. 40.000 nyregistreringer hvert år. Beregningene var basert på tall fra SSP (Det sentrale straffe- og politiopplysningsregister) og Strasak. I forarbeidene pekes det på at når adgangen til registrering i loven er gjort fakultativ ("kan"), gis det rom for at registreringsadgangen kan innsnevres og gjøres mer konsis i forskrift og at opptrappingen skjer trinnvis, se nærmere Ot.prp. nr. 19 (2006-2007) side 19 fig. og side 30 og Innst. O. nr. 23 (2007-2008) side 6. I påtaleinstruksen § l la-1 tredje ledd er registreringsadgangen presisert noe nærmere. Muligheten for gradvis økning av antallet registreringer er ivaretatt ved at riksadvokaten i § 11 a-12 er gitt fullmakt til å gi utfyllende retningslinjer bl.a. om "hvilke straffbare forhold som skal prioriteres i forbindelse med registrering i DNA-registeret". Ved å gi rom for en mer målrettet avgrensning og gradvis utvidelse av registreringsadgangen i forskrift la Regjeringen i lovforslaget til grunn at antallet faktisk registrerte vil være lavere enn de som kvalifiserer for registrering etter loven. I lovforslaget er det pekt på at antall faktisk registrerte dels er avhengig av hvor terskelen for registrering settes i forskrift, dels av i hvilken grad politiet og påtalemyndigheten vil benytte seg av den utvidede registreringsadgangen i de tilfellene det ikke er innhentet DNA-prøver under etterforsking, jf. Ot.prp.nr.19 (2006-2007) s.30.

Retningslinjene fra riksadvokaten av 15. 08. 2008 fastslår blant annet at alle som fra og med 1. september 2008 er rettskraftig idømt ubetinget fengsel i mer enn 60 dager, herunder forvaring, av norsk domstol skal registreres i identitetsregisteret med mindre det foreligger helt særlige omstendigheter. Registreringen skal skje uavhengig av hvilket lovbrudd dommen gjelder. Videre skal alle som er registrert i etterforsknings-registeret og som senere ilegges straff for et forhold som etter loven kan gi frihetsstraff registreres i etterforskningsregisteret. Registrering skal foretas uavhengig av utmålt straff og lovbruddets art. I følge retningslinjene vil det senere være aktuelt å trappe opp registreringsadgangen, for eksempel slik at en i neste fase tar sikte på å registrere alle som er idømt ubetinget fengsel og dernest vurdere registrering av alle som er idømt fengselsstraff og samfunnstjeneste.

Jeg viser til at det i riksadvokatens retningslinjer pekes på at en vesentlig økning i antall registreringer krever samlet sett en betydelig innsats fra politiet og påtalemyndigheten, særlig i forbindelse med den praktiske gjennomføringen av registreringsbeslutningene.

I følge riksadvokaten må det også påregnes en del klagesaksbehandling, både i politiet og hos statsadvokatene, særlig i den første tiden etter at de nye retningslinjene har begynt å virke. Nå har reformen vart i 9 måneder. Reformen må få lov til å sette seg litt slik at det kan vinnes erfaring. Jeg har hele tiden vært opptatt av å legge opp til et forsvarlig gjennomføringsløp med god kvalitet på det som legges i registeret. Jeg vil sammen med riksadvokaten og politidirektøren ta stilling til når det er aktuelt å utvide registreringsadgangen og gå videre med neste fase. Tallet 40 000 er et anslag basert på visse forutsetninger, men er ikke en forutsetning for reformen. Hvor mange personprofiler som totalt vil bli registrert vil også avhenge av tilgangen på antallet med rettskraftig dommer, og hvor mange av disse som er gjengangere og derfor allerede er registrert. Det er heller ikke mulig å tallfeste hvor mange flere saker som vil bli oppklart og pådømt, og hvilket straffevolum dette vil medføre, før det er avklart hvordan fullmaktene vil tas i bruk og de nye reglene har virket en tid. Også dette taler for at bruken av DNA-analyser bør utvides skrittvis.

I denne første fase av en meget omfattende reform, som involverer mange aktører, er antall sporsaker fordoblet og politiet har samlet inn over 2100 DNA-profiler fra mistenkte/siktede. 12 649 personer er registrert i identitetsregisteret. Identitets-registeret øker og man er à jour med registreringen i henhold til de retningslinjer som er gitt. 1027 domfelte personer er lagt inn i dette registeret siden 1.september 2008. Om lag halvparten av alle spor som legges inn i sporregisteret treffer med profiler fra domfelte/siktede. Politidistriktene fortsetter med omfattende opplæring av tjenestemenn noe som vil bidra til høy kvalitet og økt antall saker hvor DNA kan benyttes som bevis.

Jeg har vært i kontakt med Politidirektoratet i forbindelse med at det er referert til et foredrag som prosjektlederen for DNA-reformen har holdt i Stavanger. I følge Politi-direktoratet angir ikke år 2015 en fremdriftplan for DNA – reformen, men viser til at erfaringer fra andre sammenlignbare land er at det tar noe tid før man har full effekt av registrene etter at lovendringene trer i kraft. I Norge har effekten av reformen på flere områder kommet raskere enn man kunne forvente. Regjeringen har satset betydelig på denne reformen. Vi vil følge opp denne i årene som kommer. Politidirektoratet vil på sin side følge opp slik at det ikke oppstår restanser i forhold til personer som er hjemlet lagt inn i DNA-personregisteret. Direktoratet vil også følge opp opplæring både i politidistriktene og ved Politihøgskolen. I sum vil dette sikre en effektiv forvaltning av DNA som metode. Det forventes ytterligere effekt av DNA – reformen fra det tidspunkt Norge når en operativ fase innenfor Prüm-samarbeidet. Vi mener vi med DNA-reformen har lagt grunnlag for å oppklare mer kriminalitet og skape mer trygghet.