Skriftlig spørsmål fra Anders Anundsen (FrP) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:1182 (2008-2009)
Innlevert: 14.05.2009
Sendt: 14.05.2009
Besvart: 20.05.2009 av kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell

Anders Anundsen (FrP)

Spørsmål

Anders Anundsen (FrP): Vil statsråden foreta seg noe for å sørge for at kommunene prioriterer etter- og videreutdanning for lærerne, og ser han at det kan være dårlig kommuneøkonomi og lærerknapphet som gjør at kommunene ikke ønsker å prioritere etter- og videreutdanning for sine ansatte?

Begrunnelse

Norske lærere har et stort behov for etter- og videreutdanning, og dessverre er det slik i Norge at de som underviser i skolen, er kjennetegnet av lav formell kompetanse i faget de underviser i. For å bedre dette, så er strategien "Kompetanse for Kvalitet" i gangsatt, der staten dekker gratis studieplasser samt 40 prosent av vikarkostnadene for kommunene. Imidlertid så viser det seg nå, i følge Utdanningsforbundet og KS, at dette ikke blir prioritert av kommunene, og i Vestfold blir det blant annet bare søkt på sju av de 86 tildelte etter- og videreutdanningsplassene.

Bård Vegar Solhjell (SV)

Svar

Bård Vegar Solhjell: Jeg vil understreke at skoleeier har ansvaret for kompetanseutvikling for sine ansatte. Når staten i tillegg bidrar til kompetanseutvikling for lærere, er det for å dekke særskilte nasjonale behov. Slike behov kan være begrunnet i regelendringer, som endring i kompetanseforskriften, eller for å styrke kompetansen i fag der det nasjonalt er svært lav grad av lærere med kompetanse.

Regjeringen har fortsatt satsingen på etter- og videreutdanning for lærere etter at den fireårige strategien Kompetanse for utvikling utløp i 2008. Det er bevilget penger til både etterutdanningstiltak og til oppstart av et varig system for videreutdanning.

170 mill. kroner er avsatt i 2009 til etterutdanning for lærere i leseopplæring, regneopplæring, rådgiving, elevvurdering og IKT-kompetanse i bruk av digitale læremidler. Videre er det bevilget 72 mill. kroner til etterutdanning for aktører i fag- og yrkesopplæringen.

KS, arbeidstakerorganisasjonene og UHR presenterte i samarbeid med nasjonale utdanningsmyndigheter i høst Kompetanse for kvalitet – strategi for videreutdanning av lærere. Dette er et varig system for videreutdanning for lærere. Regjeringen vil bruke 117 mill. kroner på tiltaket i 2009 og øke dette beløpet etter hvert som systemet kommer i full drift. Videreutdanningen på inntil 60 studiepoeng er målrettet mot fagområder og emner det på landsbasis særlig er behov for å styrke. Prioriteringene i strategien er foretatt i samarbeid og forståelse med partene bak strategien.

Kommuner og fylkeskommuner hadde frist til 1. mai for å søke på de gratis studieplassene. Da søknadsfristen gikk ut, var det fortsatt ledige plasser. Det var i alt 1460 plasser til disposisjon. Pr. 1. mai var det 1164 søkere til de prioriterte fagene, dvs. til ca 80 prosent av plassene. Det er store forskjeller mellom fylkene. Tre fylker ligger under 50 prosent, fire fylker har oversøkning. Vestfold fylke, som representanten Anundsen viser til, ligger klart lavest med søknad om 16 studieplasser.

I samarbeid med partene som står bak strategien, er det satt i gang en prosess for å få fylt opp de siste studieplassene. Jeg har forventninger om at alle studieplasser vil bli fylt opp før studiestart til høsten. For å sikre en god fortsettelse på satsingen på videreutdanning, vil partene vurdere strategien for eventuelle justeringer.

Representanten spør også om betydningen av kommuneøkonomien og lærerknapphet. Den forrige strategien Kompetanse for kvalitet forutsatte at kommunene selv skulle bidra med midler. Kommunene rapporterer å ha brukt om lag 350 mill. kroner pr. år til kompetanseutvikling. Det forventede egenbidraget fra kommunesektoren for 2009 til den nye strategien vil ligge på ca 70 mill. kroner, noe som er langt lavere enn egenbidraget i forrige strategiperiode. Jeg legger derfor til grunn at kommunene vil stille opp med egne midler, både til kompetanseutvikling generelt og til å nyttiggjøre seg tilbudet gjennom Kompetanse for kvalitet.

Lærerknapphet er en av årsakene til at satsingen på videreutdanning ikke har større omfang enn det er lagt opp til. I tilbakemeldingene fra kommunesektoren er det likevel få som peker på vikarmangel som en årsak til manglende deltakelse. Jeg vil også peke på rekrutteringskampanjen i GNIST-satsingen, som har ført til en betydelig økning i søkningen til læreryrket. På sikt vil det derfor kunne bli mulig for kommunene å øke satsingen på videreutdanning for lærere ytterligere.