Skriftlig spørsmål fra Leif Helge Kongshaug (V) til arbeids- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:1195 (2008-2009)
Innlevert: 15.05.2009
Sendt: 18.05.2009
Besvart: 26.05.2009 av arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje Andersen

Leif Helge Kongshaug (V)

Spørsmål

Leif Helge Kongshaug (V): Er statsråden tilfreds med en visumpolitikk som gjør at norske borgere ikke får besøk av nære slektninger?

Begrunnelse

Venstre har ved mange anledninger tatt opp debatten om landets visumpolitikk, som vi mener er for tilfeldig og urimelig. Det er utallige eksempler på at norske borgere ikke får besøk av nære slektninger og venner fordi disse får avslag på visumsøknader. Begrunnelse gis ofte ikke, men av og til med "innvandringspolitiske hensyn", fordi man mistenker søkeren for å ville misbruke et besøksvisum til å forbli i landet. Det enkelte menneskets situasjon synes ikke å bli vurdert og vektlagt, verken søkers eller vertskapets.
Konkret foranledning til at spørsmålet reises igjen, er en sak fra Sunndal, der en norsk statsborger har invitert nære slektninger på besøk. Han kom som kvoteflyktning i 1990 og har arbeidet siden året etter. Sammen med kona har han fostret tre barn med god utdanning og gode stillinger i Norge. Av helsemessige grunner kan han ikke selv reise, verken med bil eller fly. Hans eneste mulighet til å treffe slekten i kurdisk Irak, er å invitere dem på besøk, og han vil selv garantere for at de reiser tilbake.
I alle sammenhenger prises betydningen av familie, nære relasjoner og vennskap. Mange nordmenn mottas med stor gjestfrihet ute - og tar som en selvfølge at vi kan besøke slekt og venner hvor som helst. Men nordmenn i Norge, med slekt i visse land, blir nektet å være sammen med nære medmennesker.

Dag Terje Andersen (A)

Svar

Dag Terje Andersen: Jeg vil innledningsvis minne om at de fleste som søker om visum til Norge, får innvilget søknaden. I 2008 ble 106 285 av 114 392 søknader om besøksvisum innvilget i første instans, det vil si ca. 93 % av søknadene. Som kjent er antallet personer med innvandrerbakgrunn økende, og en stadig større andel av befolkningen har derfor nære slektninger og venner i utlandet. I et inkluderingsperspektiv er det viktig med en visumpraksis som legger mest mulig til rette for at familie og venner kan komme på besøk til Norge.

Gjennom Schengen-samarbeidet deltar Norge sammen med 26 andre europeiske land, både EU-land og ikke EU-land, i et omfattende samarbeid om en felles visumpolitikk. Dette innebærer at disse landene har et felles regelverk for utstedelse av visum, som gir adgang til alle 27 Schengen-land. Siden et visum utstedt av ett Schengen-land er et visum til alle Schengen-land, er det en forutsetning at visumpraksis harmoniseres. Dette forplikter Norge med hensyn til praktiseringen av visumpolitikken.

Etter utlendingsloven og utlendingsforskriften skal det blant annet ses hen til om innvandringspolitiske hensyn taler mot innvilgelse av visum. Sannsynligheten for at søker ikke vil reise tilbake til hjemlandet når visumet utløper, vil alltid bli vurdert opp mot søkerens behov for å komme til Norge. Svake returforutsetninger kan delvis oppveies av formålet med besøket til Norge eller andre velferdshensyn. Som ovenfor nevnt har Norge generelt sett en lav avslagsprosent (7 %), men for de det gjelder kan et avslag selvfølgelig oppleves som urettferdig. Samtidig vet vi også at visuminstituttet blir misbrukt. Norge må følge våre internasjonale forpliktelser, og det vil alltid være noen tilfeller der vilkårene for å få visum ikke er oppfylt, og søknaden derfor blir avslått.

Jeg vil for øvrig nevne at regjeringen har iverksatt flere tiltak for å lette muligheten for visum til Norge. I desember 2007 instruerte departementet UDI om å justere visumpraksis for søkere fra Pakistan med søsken i Norge, slik at flere får innvilget visum. Regjeringen går videre inn for en ordning med bankgaranti i høringsforslag til ny utlendingsforskrift. Formålet er å muliggjøre en mer fleksibel og liberal visumpraksis for enkelte utlendinger som ellers risikerer avslag på søknaden på grunn av manglende returforutsetninger. Regjeringen har også tilrettelagt for en liberalisering av visumpraksis for kjærester/forlovede gjennom en endring av utlendingsforskriften fra 1.oktober 2006.

Avslutningsvis vil jeg understreke at jeg har tillit til at norske utenriksstasjoner, Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemnda foretar en forsvarlig behandling av alle søknader om visum i tråd med norsk regelverk og våre internasjonale forpliktelser.