Skriftlig spørsmål fra Bård Hoksrud (FrP) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:1197 (2008-2009)
Innlevert: 15.05.2009
Sendt: 18.05.2009
Besvart: 29.05.2009 av samferdselsminister Liv Signe Navarsete

Bård Hoksrud (FrP)

Spørsmål

Bård Hoksrud (FrP): Som vist til i begrunnelsen får en ung jente ikke muligheten til å få vurdert sin mulighet til å ta førerkort på bil. Undertegnede mener dette må være i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven.
Er statsråden enig i dette, og vil statsråden sørge for at det blir tilrettelagt for at også personer som har nedsatt funksjonsevne også skal få anledning til å få vurdert sin mulighet for å kunne ta førerkort?

Begrunnelse

En ung jente med cerebral parese får ikke mulighet til å teste ut om hun kan ta lappen på bil eller ikke fordi det i dag ikke finnes tilpasset bil. Undertegnede har blitt kontaktet av mor for en ung jente som har vært på Sunnaas til kjørevurdering. Hun fikk klarsignal til å ta trafikalt grunnkurs og 30 kjøretimer, før Sunnaas vil ta endelig beslutning om hun skal få ta lappen eller ikke. Men for å kunne ta disse 30 kjøretimene, så må hun ha en bil som er tilrettelagt med håndgass og diverse. Nav har innenfor sitt regelverk ikke mulighet til å innvilge at den nye bilen blir bygget om slik at hun kan øvelseskjøre, og Sunnaas vil ikke se henne før hun har tatt de 30 kjøretimene. Dette viser jo at det er et stort problem, og må være en systemfeil at man ikke får mulighet til å få prøvd ut om man kan klare å ta lappen eller ikke. Fordi ingen har eller vil ta ansvar for å legge tilrette, slik at hun kan få prøvd ut muligheten til å se om hun kan klare å ta lappen eller ikke. Jeg mener også at dersom hun ikke får denne muligheten til å få prøve seg, så må dette være i strid med den nye diskriminerings og likestillingsloven.

Liv Signe Navarsete (Sp)

Svar

Liv Signe Navarsete: I vurderingen av dette spørsmålet har Samferdselsdepartementet har vært i kontakt med både Barne- og likestillingsdepartementet som forvalter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, og med Arbeids- og inkluderingsdepartementet som forvalter folketrygdloven. Uten å kjenne den konkrete saken er det ikke mulig å ta stilling til om den unge jenta det her er snakk om har vært utsatt for diskriminering eller ei. Arbeids- og inkluderingsdepartementet har innhentet uttalelse fra Arbeids- og velferdsetaten. Uttalelsen om regelverk for kjøreopplæring ved tilståelse av stønad til bil etter folketrygdloven er gjengitt til slutt i dokumentet.
Når det gjelder kjøretøy til bruk i forbindelse med opplæring og førerprøve, vil dette normalt tilbys gjennom trafikkskolene som også er ansvarlig for å gi et opplæringstilbud. Statens vegvesen disponerer ikke kjøretøy til slike formål. Her stiller alle kandidater likt, det være seg ordinære kandidater, personer med helsesvekkelse eller funksjonshemmede.
Statens vegvesen har gjennom forskrift om trafikkopplæring og førerprøve fastsatt bestemte krav til kjøretøy som benyttes til opplæring og prøve. Kjøretøy som er spesialinnrettet for funksjonshemmede er unntatt fra disse kravene. Kjøretøyet må allikevel være utstyrt slik regionvegkontoret finner det nødvendig for at øvingskjøringen skal være sikker.
Statens vegvesen har egne retningslinjer for gjennomføring av praktiske førerprøver for personer med funksjonshemming. Personer som blir funksjonshemmet etter at de har ervervet førerkort kan gjennomføre egen vurderingsprøve hos Statens vegvesen. En vurderingsprøve er med på å danne grunnlag for helsemyndighetens avgjørelse i førerkortsaker.
Jeg vil fremheve at det er andre instanser enn Statens vegvesen som må bidra til anskaffelse av kjøretøy til opplæring og førerprøve, eventuelt må kjøretøy leies privat. Enkelte trafikkskoler har biler med tilpasset utstyr, men mulighetene for å leie egnet kjøretøy vil avhenge av funksjonsevnen.

Videre spørsmål i denne saken bør rettes til Arbeids- og inkluderingsministeren.

Generelt om regelverk og kjøreopplæring ved tilståelse av stønad til bil etter folketrygdloven
Det kan gis stønad til bil for personer som ikke med rimelighet kan benytte offentlige transportmidler som følge av sykdom, skade eller lyte. Det er en forutsetning at transportbehovet er betydelig og reelt og ikke kan dekkes på annen måte enn ved egen bil. I tillegg kan det gis spesialtilpasning av egen bil for personer som er avhengig av slik tilpasning for å kunne bruke bilen. Stønad til bil forutsetter som hovedregel at søker har førerkort, eller vil oppnå dette snarlig etter at bil tilstås. Dette vilkåret kan fravikes dersom søker ikke skal kjøre selv og det dokumenteres hvem som skal kjøre bilen for bruker. For brukere som skal kjøre bilen selv, er det en forutsetning for stønad at søker er medisinsk egnet for å ta førerkort og å ferdes i trafikken.
Ved søknad om stønad til bil skal legen på søknadsskjemaets bakside ta stilling til hvorvidt vilkårene i førerkortforskriften er oppfylt. Ved førerkortvurderingen ved krav om stønad til motorkjøretøy og ved tilpassing av kjøretøyet vil det også kunne være aktuelt i forkant å behandle eventuell dispensasjonssøknad hos fylkeslegen. Også i andre tilfeller der det gis stønad til motorkjøretøy kan det foreligge sykdom eller tilstander som strider mot helsekravene, for eksempel medikamentbruk. Slike saker skal også avklares med fylkeslegen.
For personer som ikke har førerkort og skal kjøre selv, vil det være en konkret vurdering i hvilke tilfeller det vurderes som hensiktsmessig å tilpasse bilen på forhånd slik at bruker kan øvelseskjøre. I denne vurderingen står en avklaring av kjøreevnen sentralt. Generelt kan sies at det må foreligge en viss grad av sannsynlighet for at førerkort kan oppnås før stønad til bil/ utstyr kan anses hensiktsmessig å tilstå.
Det fremgår ikke klart av saken hvorfor denne brukeren har fått avslag fra NAV, men det kan synes som det er kjøreevnen det her er tvil om. Det er et ikke ukjent problem at det kan være vanskelig for brukere å få testet kjøreevnen når det ikke finnes kjøreskoler med egnet bil. NAVs Landsdekkende bilsenter har i enkelte tilfeller bidratt med testbil for kjøretester av begrenset varighet, men kapasiteten for utlån av biler er begrenset.
Dersom man finner at vilkårene for stønad til bil, herunder kravene til kjøreevne, er oppfylt, kan det også gis stønad til kjøreopplæring. Kjøreopplæringen foregår vanligvis ved ordinære kjøreskoler, og fortrinnsvis velges de som har gjennomført spesialkursene ved Statens trafikklærerskole. Ofte vil disse skolene disponere bil med automatgir og noe spesialutstyr. I en del tilfeller er funksjonshemmingen av en slik art at kjøreopplæringen bare kan skje i eget motorkjøretøy med spesielt teknisk utstyr. I slike tilfeller kan det altså være aktuelt å gi stønad, eventuelt å gi tilsagn om stønad, til anskaffelse av motorkjøretøyet før bruker har fått førerkort.
Dersom kjøreskolen ikke disponerer kjøretøy med tilstrekkelig utstyr, kan det være aktuelt med en midlertidig montering av ekstra spesialutstyr i brukers motorkjøretøy mens opplæringen foregår. Utgiftene til anskaffelse, montering og demontering dekkes i så fall med tilskudd. Når det gis tilskudd til kjøreopplæring og eventuelt nødvendig bil, er det ønskelig å avklare så tidlig som mulig om det er sannsynlig at bruker vil være i stand til å oppnå førerkort. Dette både av hensyn til brukers forventninger og til ressursbruk. Ved enkelte diagnoser er muligheten for kognitiv svikt ekstra stor i forhold til bilkjøring, og nevropsykologisk vurdering bør foretas dersom ikke slik foreligger av nyere dato.
I andre tilfeller er problemstillingen først og fremst om det vil være mulig å tilpasse en bil for medlemmet, samt evnen til å kunne kjøre bilen i trafikken. Avhengig av kompleksiteten kan dette avklares med noen timer ved en kjørskole, henvise til sykehus eller rehabiliteringsinstitusjon som har skole-/testbil, eller ved å benytte team som er opprettet i fylkene for dette. Slike team består gjerne av kjøreskole, trafikkstasjon, person med helsefaglig kompetanse fra kommunen eller hjelpemiddelsentral. Kompleksiteten i den enkelte sak avgjør hvor stor del av teamet som skal sammenkalles. Teamets tverrfaglighet skal bidra til best mulig vurdering av om årsaken til problemene kan være av praktisk- fysisk- eller kognitiv art. Slik kan bruker bli henvist videre til riktig instans for vurdering på et tidlig tidspunkt.
Slike saker følges ekstra nøye opp. Det skal i denne typen saker bare tilstås stønad til et mindre antall kjøretimer av gangen, slik at det kan foretas jevnlige vurderinger av om bruker følger den forventede progresjon i kjøreferdigheten. Arbeids- og velferdsetaten vil evt. stoppe stønaden dersom det viser seg at medlemmet ikke vil kunne oppnå førerkort.