Svar
Magnhild Meltveit Kleppa: Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi utgir to rapporter i året. I høstrapportene har utvalget de senere årene vist utviklingen i de samlede inntektene til kommunal sektor etter at det er korrigert for oppgaveoverføringer, befolkningsvekst og endringer i alderssammensetningen.
Den økonomiske virksomheten i kommunesektoren styres i første rekke gjennom de inntektsrammene som Stortinget fastsetter. Vekst i kommunesektorens samlede inntekter innebærer at innbyggerne kan få flere velferdstjenester levert fra kommunen. Innenfor inntektsveksten skal kommunesektoren dekke eventuelle nye oppgaver og endringer i behovet for kommunale tjenester som følge av den demografiske utviklingen. Det tekniske beregningsutvalg presenterer derfor beregninger der inntektsveksten blir korrigert for oppgaveoverføringer og demografiske endringer.
Fra innbyggernes ståsted er utviklingen i de samlede inntektene mest interessant, siden nivået på kommunesektorens samlede inntekter sier noe om omfanget av de kommunale velferdstjenestene. Dersom kommunene har fått tilført nye oppgaver som følges av økte inntekter, innebærer dette en velferdsøkning hos befolkningen. Dersom inntektsveksten skyldes at oppgaver flyttes fra staten til kommunesektoren, øker ikke dette innbyggernes samlede tilbud av offentlige tjenester. Utvalget tar hensyn til dette ved å korrigere for oppgaveoverføringer, men ikke for helt nye oppgaver, når veksten i samlede inntekter beregnes.
Det er viktig å presisere at korrigeringen for befolkningsveksten og endringer i alderssammensetningen bygger på uendrede gjennomsnittskostnader og forutsetter samme standard, produktivitet og dekningsgrad i 2009 som i 2002. Det er ikke opplagt at kostnadene ved flere innbyggere og nye mottakere av kommunale tjenester er lik gjennomsnittskostnaden, særlig med den sterke utbyggingen innenfor barnehagesektoren.
Kommunal- og regionaldepartementet har oppdatert tabellen på bakgrunn av de nyeste tallene. I tabellen er nå også 2009 inkludert, basert på de siste anslagene i revidert nasjonalbudsjett:
20022003200420052006200720082009
1. Samlede inntekter, faste priser100100,6104,3107,8113,4114,8116,0119,4
2. Samlede inntekter, faste priser, korrigert for befolkningsvekst10099,9103,1105,8110,6111,0110,8112,5
3. Samlede inntekter, faste priser, korrigert for befolkningsvekst og endringer i alderssammensetningen10099,6102,4104,7108,9109,2109,5111,9
Det tekniske beregningsutvalg vil oppdatere tabellen i sin rapport til høsten.
Tidsserien begynner først i 2002 som følge av at staten dette året overtok ansvaret for spesialisthelsetjenesten. For et fullstendig bilde av veksten i forrige stortingsperiode burde også 2001 ha vært med. Realveksten i samlede inntekter fra 2001 til 2002 utgjorde 0,1 prosent, mens de frie inntektene ble redusert med -1,0 prosent.
Medregnet regjeringens forslag til revisjon av 2009-budsjettet har kommunesektoren reelt sett blitt tilført anslagsvis i underkant av 32 milliarder kroner i økte inntekter i perioden 2005 til 2009. Tilsvarende tall i forrige stortingsperiode (fra 2001 til 2005) var 19,6 milliarder kroner. Regjeringen fortsetter sin satsing på kommunesektoren i 2010 og legger opp til en realvekst i de samlede inntektene på mellom 5 og 6 milliarder kroner målt fra oppdatert anslag på regnskap for 2009 i revidert nasjonalbudsjett 2009.