Skriftlig spørsmål fra Dagfinn Høybråten (KrF) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1224 (2008-2009)
Innlevert: 20.05.2009
Sendt: 22.05.2009
Besvart: 29.05.2009 av helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen

Dagfinn Høybråten (KrF)

Spørsmål

Dagfinn Høybråten (KrF): Vil statsråden følge opp forslaget om å etablere et nasjonalt kompetanse- og utviklingssenter for helsefremmende og forebyggende helsetjenester til barn og unge?

Begrunnelse

Landsgruppen av helsesøstre i Norsk Sykepleierforbund har sammen med en rekke organisasjoner på fagfeltet utarbeidet forslag til etablering av et nasjonalt senter for kompetanse og faglig utvikling av de helsefremmende og forebyggende helsetjenestene for barn og unge. Forslaget har betydelig aktualitet i tilknytning til de funksjonsendringer som drøftes i forbindelse med samhandlingsreformen. Et nasjonalt senter vil kunne bidra til bedre kompetanse- og ressursutnyttelse, samarbeid på tvers av profesjoner og nivå og en forbedret sammenhengende kjede av tilbud til barn og unge på dette feltet.

Bjarne Håkon Hanssen (A)

Svar

Bjarne Håkon Hanssen: Jeg er enig i at virkemidler for å styrke helsefremmende og forebyggende helsetjenester for barn og unge kan ses i sammenheng med samhandlingsreformen i helsetjenesten. Formålet med samhandlingsreformen er både å styrke primærhelsetjenesten og å styrke helsetjenestens ansvar i det forebyggende arbeidet. Videre skal samhandlingsreformen svare på pasientenes og brukernes behov for koordinerte tjenester og gi mer og bedre helsetjenester for hver krone.
Forslag til samhandlingsreform vil bestå av en rekke enkeltstående tiltak som samlet skal bidra til å realisere intensjonene i reformen. Sentralt i den forbindelse er tiltak som settes inn tidlig i et pasient-/brukerforløp, dvs. i form av folkehelsearbeid, forebyggende tjenester, tidlig intervensjon, egenmestring, lavterskel- og tverrfaglige tilbud mv. Dette innebærer en sterkere satsing på kommunale tjenester som et sentralt fundament i det samlede helsetjenestetilbudet til befolkningen. I tillegg kommer tiltak som sikrer god samhandling mellom tjenestenivåene, dvs. både mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten og innad i tjenestene.
Kompetanse hos helsepersonell for å kunne møte disse utfordringene vil stå sentralt. Spørsmål om å etablere nasjonale sentre for kompetanse- og fagutvikling bør etter mitt syn sees i sammenheng med relevante miljøer i universitets- og høgskolesektoren for å kunne bli robuste fagmiljøer. Forskning og fagutvikling også innen forebyggende helsetjenester for barn og unge bør kunne bygges opp i samarbeid med høgskoleutdanningen av helsepersonell. En eventuell fremtidig etablering av et tverrfaglig fagutviklingssenter er en vurdering som må foretas av utdannings- og helsemyndigheter i samarbeid etter at forslaget til samhandlingsreform er fremlagt for og drøftet i Stortinget.