Skriftlig spørsmål fra Ketil Solvik-Olsen (FrP) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:1237 (2008-2009)
Innlevert: 25.05.2009
Sendt: 26.05.2009
Besvart: 03.06.2009 av olje- og energiminister Terje Riis-Johansen

Ketil Solvik-Olsen (FrP)

Spørsmål

Ketil Solvik-Olsen (FrP): Statoils engasjement i oljesand har skapt furore blant norske miljøvernere og regjeringsmedlemmer. Debatten har nesten ensidig vært preget av CO2-regnskapet fra oljesand, og hvor Canadas suverenitet og demokratiske styre nærmest er ansett som inkompetent og selvdestruktiv.
Kan statsråden frembringe et troverdig CO2-regnskap som sammenligner energiinnholdet fra oljesand og kull, sett i forhold til CO2-utslipp, samt oversikt over sammenlignbare "forventede" miljøinngrep fra oljesand- og kullutvinning?

Begrunnelse

I debatten om oljesand er det hevdet at målt i CO2-enheter, så gir oljesand ca 75 % mer energi enn kull. Selv om oljesand er mindre miljøvennlig enn norsk offshore oljeproduksjon, så fremstår dermed oljesand som bedre enn kullproduksjon og -bruk, som man har i våre naboland. Det kunne derfor være spesielt interessant om statsråden i sin oversikt også inkluderte Norsk kullproduksjon på Svalbard i en sammenligning over miljøkonsekvenser ved produksjon og bruk av oljesand fra Statoils prosjekt i Canada.

Terje Riis-Johansen (Sp)

Svar

Terje Riis-Johansen: Det krever generelt betydelig mer energi å produsere petroleum fra oljesand enn å produsere det fra konvensjonell olje. Drivstoff produsert fra oljesand (bitumen) slipper ut omtrent 15 prosent mer CO2 enn konvensjonell råolje i et brønn-til-hjul-perspektiv (well-to-wheel).

Når CO2-regnsestykket sees samlet, kan det ikke utelukkes at kull gir større klimagassutslipp pr produsert energienhet enn oljesand. Kull har imidlertid ikke samme konkurranseflate mot konvensjonell olje som oljesand har, selv om det er mulig å produsere drivstoff fra kull gjennom kull-til-væske (CTL) som er en svært energikrevende prosess.

Når det gjelder spørsmål om å inkludere norsk kullproduksjon på Svalbard i svaret mitt, opplyser Store Norske Spitsbergen Kulkompani (SNSK) følgende:

”I klimaregnskapet SNSK lagde i forbindelse med utslippssøknaden til SFT, er regnskapet basert på en kullproduksjon på 3 mill. tonn årlig. SNSK har et utslipp på 0,8 m3 metan CH4 pr. tonn kull som brytes. Omregningsfaktor fra metan til CO2 ekvivalenter er 21. Utslipp av metan er lavt på Svalbard på grunn av at gruvene ligger over havet og at fjellene er oppsprukket. Gjennomsnitt av utslipp ligger på rundt 20m3 pr. tonn, og noen gruver ligger rundt 80 m3 pr. tonn.

I forbindelse med konsekvensutredningen for Lunckefjell vil SNSK utføre beregninger som også omfatter utslipp ved anvendelse. Her vil det fremkomme at kullene på Svalbard har et høyt energiinnhold som bidrar til at de gir lavere forbruk av kull og dermed lavere CO2 utslipp, enn kull med lavere energiinnhold. SNSK har satt opp følgende beregning for Svalbardkull brukt til elektrisitet:





Svalbardkull Gjennomsnittskull

Metanutslipp ved produksjon 0,8 20,0 m3/t

Energi innhold 7000 6200 kcal





Strømproduksjon 8,8 TV»i

Virkningsgrad 45ft

Kullmengde 2,4 2,7 mill. tonn

Utslipp CO 2-ekvivalenter 6,9 8,7 mill. tonn



Virkningsgrad 34%

Kullmengde 3,2 3,6 mill. tonn

Utslipp CO 2-ekvivalenter 9,1 11,6 mill. tonn "



For øvrig gjør jeg oppmerksom på at FNs Klimapanel (IPCC) utarbeider metoderapporter på retningslinjer for beregning av utslipp. Det vises til nettsiden National Greenhouse Gas Inventories Programme http://www.ipcc-nggip.iges.or.jp/EFDB/main.php.